Takk for den fine bloggen din! Jeg har fulgt deg mer eller mindre kontinuerlig siden du har vært i aftenposten for ca 3 år siden og jeg synes fortsatt at bloggen din er esthetisk, fin, inspirerende, morsomt, interessant, avslappende… Hvis jeg har tid, titter jeg gjerne innom og deltar i ditt så herlige liv.
Men jeg har selv 3 barn og er av typen hverken flink pinke eller hønemor, heller rothodet og jeg fatter ikke, hvordan du (nesten) alltid kan være positiv, opplagt og nyskapende?
Jeg drukner i hverdagen. Før jeg har bare tenkt tanken om en middag ute i skogen, som jeg har så lyst til, er uken om igjen. Jeg får meg ikke til å ordne papirene, sette inn bilder i albumer eller til å sette skattebilagene på plass om kvelden, selv om jeg hver kveld har en slik liste. Det ender med at jeg aldri gidder, at listene blir glemte og at jeg blir surere og surere i og med at jeg ikke får det gjort.
Mannen min klager over usteltheten i hus og hage og det er så små ting som skulle til for å gjøre det pent, men jeg bare klarer ikke å manne meg opp. Jeg er nok ikke veldig opptatt av det, men jeg ser jo absolut et poeng i å ha det fint og ryddig rundt…
Jeg synes at alle burde leve sine liv som de selv vil, men jeg beundrer rett og slett deg og din innstilling: Tid for barn, ta vare på seg selv, hylle hverdagen og nyte øyeblikkene. Bare at jeg ikke rekker det…
Kan ikke du la meg vite oppskriften/hemmeligheten din? Er du innmari disziplinert eller arbeidsgal, eller har du sluttet å sove, eller har du daglig vaskehjelp?? Eller er det så mye lettere fordi dine to store er litt eldre enn mine alt???
Jeg sover godt, har ikke vaskehjelp og det hjelper så absolutt å ha to store barn! De fungerer som aupairer til tider 🙂
Det vil si at jeg kan lage middag mens storebror har lillebror på trampolinen, eller jeg kan ta en dusj mens storesøster leser med lillebror.
At jeg kun jobber 3 dager i uken (0830-14), gir mye tid til kos med barn og fixing av div forefallende.
Men de små hverdagsøyeblikkene synes jeg er viktige. Der henter jeg energi. Jeg kan love deg at det kan forekomme kaos her i Dentinhjemmet også. Hallo! Mann og 3 barn, alle med egne meninger….!! Det skriver jeg bevisst ikke om på bloggen. Jeg velger å alltid fokusere på det positive. Og vips så har jeg inspirert meg selv, og kanskje noen rundt meg!! (Og provosert noen!)
Mitt råd er, men jeg er bare tannlege, altså… Ikke sett for store krav til deg selv! Begynn med de små hverdagsøyeblikkene. Nyt en latte, tenn et stearinlys. Ta fotbad med barna. Hvilken liten ting gjør deg lykkelig? Eller rydd et barnerom. Ta kjøkkenet neste uke 🙂
Nå er det leggetid her!!
Håper dette hjalp litt.
Ønsker deg en deilig høst
med masse gode stunder!!!
Å for en herlig kommentar fra Marie! Du er inspirerende selv du, på din måte.. Herlig kontrast… ærlig og humoristisk! :))
Dette trenger vi å høre mer av altså… de fleste kjenner seg nok igjen her!.. Sikkert Dentinista og 🙂 Klem til begge to 🙂
Kjære Dentinista…jeg har skrevet det til deg før…men gjentar det gjerne…i løpet av de siste to årene hvor jeg har vært sykemeldt pga utbrenthet har du vært en STOR inspirasjon!! Det å finne de små øyeblikkene som er positive og kan bidra til lykkefølelse er så viktig. Og der har du bidratt til at jeg har tatt små skritt på veien mot et bedre og roligere liv 🙂 Det kan være noen blir provosert av deg….men jeg tenker at alle med litt fornuft i behold forstår..som du sier… at det ikke alltid er «perfekt» i Dentinhjemmet heller. Som det heller ikke er hos de fleste andre. Men å fokusere på det som er positivt gjør absolutt noe med en selv..og innstillingen til livet.
Stor takk til deg!!
Klem fra Inger 🙂
Hei Dentinista.
Jeg oppdaget bloggen din for et par-tre år siden, da så jeg deg på Tv’n…
Jeg var sykemeldt, og var langt nede, etter traumer som slo tilbake fra barndommen.
Jeg har selv jobbet på dentallaboratorium i 17 år, (men jobber med barn nå)
så ble veldig nyskjerrig på denne tannlegen som ikke virket like alvorlig som mange av tannlegene jeg «kjente»…. 😉 🙂
Jeg hadde aldri hørt om bloggverdenen, og ble utrolig overrasket over alt det som lå «der ute» , -som man kunne ta del i fra sitt eget hjem! Det var bare helt fantastisk!
Din blogg var det som åpnet bloggverdenen for meg. Det var din blogg som var det som fikk meg til å klare å stå opp om morgenen, din blogg som gjorde at jeg orket å holde meg våken for å sjekke om det snart kom et nytt innlegg…
Og det som gjorde at bloggen din gjorde meg så godt, var at den alltid var så positiv! Det var bare fine ting der! -og er man langt nede, er det viktig å samle på gode øyeblikk, og det ble bloggen din for meg!
Du skinte som et godt lys for meg, og jeg har samme følelser for bloggen din enda. Hver dag er din blogg den første jeg leser, og den jeg fremdeles liker aller best.
Jeg Hadde ikke overskudd til egen blogg, men jeg tolket bloggen din som et budskap om at jeg selv måtte skape mine egne gyldne øyeblikk hver dag.
Så jeg tvang meg selv til å starte opp kaffemaskinen, drikke en latte og ta et bilde av kaffekoppen, ta bilde av familien min, gode venner, fine blomster jeg måtte få, solnedgang, fine skyer, svaner og ender på bryggekanten min, alt som kunne minne meg på at jeg hadde mye bra i livet mitt, som jeg bare ikke klarte å se! Gjennom å se på alle bildene jeg tok, min egen helt private lille «blogg» som etterhvert ble ganske stor, en «gyldneøyeblikksdagbok» hjalp meg så enormt mye, det ble min selvhjelp..
Jeg tenker ikke på deg som «den perfekte husmoren», men som en mor som ønsker å gi sin familie det beste man kan gi dem av tid og gode opplevelser.
Du virker som en god og kjærlig mor. Og det er det jeg synes er så fantastisk deilig når jeg leser bloggen din! Jeg ser at noen blir provosert av og til, og det er trist synes jeg, jeg føler at de misforstår deg. Jeg håper bare ikke du tar det innover deg, det handler nok mere om at noen føler at de ikke strekker til.
Alle har det travelt når man har barn, du har bare fått evnen til å se de små gyldne øyeblikk dagene gir, og det elsker jeg ved bloggen din!!!
Jeg er heldigvis kommet meg langt opp fra bunnen nå, men bloggen din slutter jeg aldri og lese!!
Stor takknemlighet til deg som har gitt meg så utrolig fine lesestunder, og som jeg gleder meg til å «besøke» hver dag!
Lykke, lykke til videre med livet, og den fantastisk positive bloggen din!
Mvh.
Wenche
Lykkeøyeblikk i hverdagen
🙂
enjoy the small things <3
Yepzi!!
Hei Dentinista,
Takk for den fine bloggen din! Jeg har fulgt deg mer eller mindre kontinuerlig siden du har vært i aftenposten for ca 3 år siden og jeg synes fortsatt at bloggen din er esthetisk, fin, inspirerende, morsomt, interessant, avslappende… Hvis jeg har tid, titter jeg gjerne innom og deltar i ditt så herlige liv.
Men jeg har selv 3 barn og er av typen hverken flink pinke eller hønemor, heller rothodet og jeg fatter ikke, hvordan du (nesten) alltid kan være positiv, opplagt og nyskapende?
Jeg drukner i hverdagen. Før jeg har bare tenkt tanken om en middag ute i skogen, som jeg har så lyst til, er uken om igjen. Jeg får meg ikke til å ordne papirene, sette inn bilder i albumer eller til å sette skattebilagene på plass om kvelden, selv om jeg hver kveld har en slik liste. Det ender med at jeg aldri gidder, at listene blir glemte og at jeg blir surere og surere i og med at jeg ikke får det gjort.
Mannen min klager over usteltheten i hus og hage og det er så små ting som skulle til for å gjøre det pent, men jeg bare klarer ikke å manne meg opp. Jeg er nok ikke veldig opptatt av det, men jeg ser jo absolut et poeng i å ha det fint og ryddig rundt…
Jeg synes at alle burde leve sine liv som de selv vil, men jeg beundrer rett og slett deg og din innstilling: Tid for barn, ta vare på seg selv, hylle hverdagen og nyte øyeblikkene. Bare at jeg ikke rekker det…
Kan ikke du la meg vite oppskriften/hemmeligheten din? Er du innmari disziplinert eller arbeidsgal, eller har du sluttet å sove, eller har du daglig vaskehjelp?? Eller er det så mye lettere fordi dine to store er litt eldre enn mine alt???
Håper du kan svare meg litt (og gjerne ærlig 😉
Mvh, Marie
Kjære Marie,
tusen takk for nydelig ærlig hilsen!!
Jeg sover godt, har ikke vaskehjelp og det hjelper så absolutt å ha to store barn! De fungerer som aupairer til tider 🙂
Det vil si at jeg kan lage middag mens storebror har lillebror på trampolinen, eller jeg kan ta en dusj mens storesøster leser med lillebror.
At jeg kun jobber 3 dager i uken (0830-14), gir mye tid til kos med barn og fixing av div forefallende.
Men de små hverdagsøyeblikkene synes jeg er viktige. Der henter jeg energi. Jeg kan love deg at det kan forekomme kaos her i Dentinhjemmet også. Hallo! Mann og 3 barn, alle med egne meninger….!! Det skriver jeg bevisst ikke om på bloggen. Jeg velger å alltid fokusere på det positive. Og vips så har jeg inspirert meg selv, og kanskje noen rundt meg!! (Og provosert noen!)
Mitt råd er, men jeg er bare tannlege, altså… Ikke sett for store krav til deg selv! Begynn med de små hverdagsøyeblikkene. Nyt en latte, tenn et stearinlys. Ta fotbad med barna. Hvilken liten ting gjør deg lykkelig? Eller rydd et barnerom. Ta kjøkkenet neste uke 🙂
Nå er det leggetid her!!
Håper dette hjalp litt.
Ønsker deg en deilig høst
med masse gode stunder!!!
HCklemm xxx
Takk!!
Takk for gode ord, som motiverte meg så pass at en stor del av papirbunken ble ordnet i kveld.
Resten av verden tar jeg i morgen 😉
Hilsen, Marie
Så enig, så enig dentinista. Ønsker deg en super onsdag i Stavanger sola:)
Tusen takk og
god onsdagskveld
tilbake!
🙂
Å for en herlig kommentar fra Marie! Du er inspirerende selv du, på din måte.. Herlig kontrast… ærlig og humoristisk! :))
Dette trenger vi å høre mer av altså… de fleste kjenner seg nok igjen her!.. Sikkert Dentinista og 🙂 Klem til begge to 🙂
Onsdagsklem
tilbake!! 😀
Kjære Dentinista…jeg har skrevet det til deg før…men gjentar det gjerne…i løpet av de siste to årene hvor jeg har vært sykemeldt pga utbrenthet har du vært en STOR inspirasjon!! Det å finne de små øyeblikkene som er positive og kan bidra til lykkefølelse er så viktig. Og der har du bidratt til at jeg har tatt små skritt på veien mot et bedre og roligere liv 🙂 Det kan være noen blir provosert av deg….men jeg tenker at alle med litt fornuft i behold forstår..som du sier… at det ikke alltid er «perfekt» i Dentinhjemmet heller. Som det heller ikke er hos de fleste andre. Men å fokusere på det som er positivt gjør absolutt noe med en selv..og innstillingen til livet.
Stor takk til deg!!
Klem fra Inger 🙂
Kjære Inger,
jeg setter stor pris på å høre dette!!
Og jeg er så glad for at du er på vei
mot et bedre og roligere liv!
Takk for at du er med meg,
og for at jeg får inspirere deg!
Hilsener fra deg gir meg inspirasjon!!
Tusen takk, og
good onsdagskveld!
HCklemm xxx
Hei Dentinista.
Jeg oppdaget bloggen din for et par-tre år siden, da så jeg deg på Tv’n…
Jeg var sykemeldt, og var langt nede, etter traumer som slo tilbake fra barndommen.
Jeg har selv jobbet på dentallaboratorium i 17 år, (men jobber med barn nå)
så ble veldig nyskjerrig på denne tannlegen som ikke virket like alvorlig som mange av tannlegene jeg «kjente»…. 😉 🙂
Jeg hadde aldri hørt om bloggverdenen, og ble utrolig overrasket over alt det som lå «der ute» , -som man kunne ta del i fra sitt eget hjem! Det var bare helt fantastisk!
Din blogg var det som åpnet bloggverdenen for meg. Det var din blogg som var det som fikk meg til å klare å stå opp om morgenen, din blogg som gjorde at jeg orket å holde meg våken for å sjekke om det snart kom et nytt innlegg…
Og det som gjorde at bloggen din gjorde meg så godt, var at den alltid var så positiv! Det var bare fine ting der! -og er man langt nede, er det viktig å samle på gode øyeblikk, og det ble bloggen din for meg!
Du skinte som et godt lys for meg, og jeg har samme følelser for bloggen din enda. Hver dag er din blogg den første jeg leser, og den jeg fremdeles liker aller best.
Jeg Hadde ikke overskudd til egen blogg, men jeg tolket bloggen din som et budskap om at jeg selv måtte skape mine egne gyldne øyeblikk hver dag.
Så jeg tvang meg selv til å starte opp kaffemaskinen, drikke en latte og ta et bilde av kaffekoppen, ta bilde av familien min, gode venner, fine blomster jeg måtte få, solnedgang, fine skyer, svaner og ender på bryggekanten min, alt som kunne minne meg på at jeg hadde mye bra i livet mitt, som jeg bare ikke klarte å se! Gjennom å se på alle bildene jeg tok, min egen helt private lille «blogg» som etterhvert ble ganske stor, en «gyldneøyeblikksdagbok» hjalp meg så enormt mye, det ble min selvhjelp..
Jeg tenker ikke på deg som «den perfekte husmoren», men som en mor som ønsker å gi sin familie det beste man kan gi dem av tid og gode opplevelser.
Du virker som en god og kjærlig mor. Og det er det jeg synes er så fantastisk deilig når jeg leser bloggen din! Jeg ser at noen blir provosert av og til, og det er trist synes jeg, jeg føler at de misforstår deg. Jeg håper bare ikke du tar det innover deg, det handler nok mere om at noen føler at de ikke strekker til.
Alle har det travelt når man har barn, du har bare fått evnen til å se de små gyldne øyeblikk dagene gir, og det elsker jeg ved bloggen din!!!
Jeg er heldigvis kommet meg langt opp fra bunnen nå, men bloggen din slutter jeg aldri og lese!!
Stor takknemlighet til deg som har gitt meg så utrolig fine lesestunder, og som jeg gleder meg til å «besøke» hver dag!
Lykke, lykke til videre med livet, og den fantastisk positive bloggen din!
Mvh.
Wenche