ja tirsdagskvelder uten sjokolade er noe dritt… hehe…
Men en smoothies hørtes ikke så ille ut. Og så skal jeg kose meg med siste nr av KK. Gøy å lese om deg og så fine bilder. Skulle gjerne sett enda flere bilder av ditt nydelige hjem her på bloggen din!
2 ting: 1. Elsker bloggen din, små søte innlegg med nydelige bilder 🙂 2. Jeg lagde appelsinmuffinsene etter oppskriften din idag, NYYYDELIG! Takk! 🙂 Håper det går greit at jeg legger oppskriften ut på bloggen min? 🙂 Hilsen Karina
Sier det igjen vennnen ♥ Stolt av deg ♥ Virkelig flott reportasje …! Superkjendisen vår du nå, jammen har du vært med på litt rundt om nå og det må jo være kjempe gøy & inspirerende …!!! Ha en glad dag Hanne Christine 🙂 Klem Ann-Christin ♥
Jeg har fulgt bloggen din en stund – kom over den via hvitstil's blog. Veldig hyggelig lesing og masse inspirasjon a finne hos deg! Bor selv i utlandet og far ikke tak i KK, sa det var fint du hadde lagt ut artikkelen!
Interessant, men trist, at folk lar seg provosere av et godt og harmonisk familieliv… Sta pa!
Hei Hanne Christine. Regner med at du kommer til å slette kommentaren min nokså raskt, men here goes: I likhet med mange av oss andre har du tatt en lang utdanning som er viktig for det norske samfunnet. Du er blitt tannlege… En studieplass på odontologi koster staten (oss) over 500 000 pr. år dvs. at din utdanning tilsammen har kostet rundt 3 millioner kroner… Og så bruker du den ikke, men går hjemme og lage pesto? Hvordan forklarer du det for oss andre som har satset på deg? Vennlig hilsen Mari
nå er det jo slik at kvinner gjerne tar et år barselpermisjon pr barn, og vi som har muligheten, kan jobbe redusert en periode mens barna er små. Dette gjør jeg med beste samvittighet!!!!!!!!!!!
Pesto tar ca 5 min å lage, så det skal jeg nok få gjort også når jeg igjen går opp i stillingsprosent.
Problemstillingen din er forøvrig interessant, men ha i mente at det ikke er alle sider av en sak som fremstilles like bra i media…
Ønsker deg en fortsatt god helg! Mvh hanne Christin
Hei Hanne Christine. Takk for respons (selv om du egentlig ikke svarer på spørsmålet mitt utenom å si at det er interessant…) Vil bare tilføye at jeg selvsagt unner deg og din familie all mulig lykke. Selv om jeg arbeider fulltid som lege har jeg selv også et meget rikt og kjekt familieliv. Jeg synes altså bare det blir feil når vi som har vært så heldige å få ta lange, flotte utdanninger på den norske stats regning, ikke ønsker å bruke dem til nytte for samfunnet. Men jeg forstår deg slik at du i framtiden vil arbeide mer. Det er flott synes jeg! Ikke la det bli for lenge til! 🙂 Vennlig hilsen Mari
Eg tenkte faktisk det same som Mari. Fekk tips om denne bloggen via KK, og du Hanne Christine både fascinerar og provoserar meg. Sjølv har eg fem års høgskoleutdanning og har i dag ei leiarstilling innan eit fagområde som eg har spesialisert meg i. Med tre barn og full jobb blir det lange og travle dagar, men eg takkar meg skaper no som eg plutseleg blei skilt ikkje har gått i «fella» som mange venninner og jobber redusert/ikkje i det heile tatt. Og Mari har eit poeng; staten har investert i oss ved å gi oss ei høgare utdanning. Derfor håper eg du snart er i jobb igjen, SAMTIDIG som du held på meg denne bloggen. Eit overskotsmenneske som deg greier nok utmerka begge deler! Eg ønskjer deg lykke til. Hadde eg bodd på din kant i landet skulle du gjerne fått vere tannlegen min c»,)
Hei! Veldig koselig å komme over bloggen din! Første gang jeg «hørte» om deg var på programmet Puls og jeg ble kjempenysgjerrig, så fant jeg endelig frem til bloggen din da. Og jeg syns denne debatten om husmorrollen/ det å være hjemmeværende er utrolig interessant! Har skjønt at din hverdag har fått mange til å skrive mer eller mindre positive tilbakemeldinger. Har selv vært hjemmeværende med mine små i mange år, og jobbet/ studert innimellom. For meg handler det jo om valg, prioritering og investering av tid til hva man ønsker og synes er viktig. Kan tilføye at vi har vært studenter og hjemmeværende med små barn uten at noen av oss har høy utdanning eller god inntekt. Det provoserer kanskje noen, at «selvfølgelig» klarer man det om en av partene tjener mye, og at eks mor da kan være hjemme. men ikke nødvendigvis at det må være slik. Tenker at vi får være litt mer romslige med hverandre og se at man ønsker forskjellig i hverdagen, og at det finnes flere valg om man ikke trives med det man er i. Nå er jeg gravid med nr 4 og gleder meg stort til å være hjemme igjen, så får vi se hva tiden bringer etterpå. Men jeg jobber også helst redusert for å kunne bruke mer tid på barna, huset og matlagingen- som jeg elsker å bruke tid på og ha overskudd til :)Det er jo faktisk en jobb det også! Om man ikke blir rik på penger, så rik på mange minner og en bedre hverdag for oss som familie, slik jeg ser det. Så jeg følger deg spent videre, og ønsker deg en riktig god ny uke 🙂 Klem, Gunhild i Lavendelheimen.
Jeg har også 5 års høyere utd. Jobber for tiden 100% etter å ha vært 1,5 år hjemme med mine søte små. Planen er å søke seg ned i stilling om ikke så alt for lenge. Dette fordi jeg vil invistere tid sammen med mine tre barn. De er små kun en gang og tiden går alt for fort… Jeg er 30 år og har maaaange år igjen å jobbe når de har blitt eldre. Skulle jeg ha dårlig samvittighet ovenfor den norske stat fordi jeg ikke jobber vært eneste år etter fullført utdannelse? Tror du Mari har misforstått en hel del. Staten vil tjene på at vi oppdrar sunne, friske og trygge borgere som blir fulgt opp av sine foreldrene. Synd at det ikke er litt mer psykologi i legestudie, barnepsykologi…
Hei Petit. Jeg tror det er du som har misforstått for jeg har også jobbet 60% da mine barn var under 3 år. Poenget var at jeg håper at Hanne Christine og hennes like ikke gir opp yrkeskarrieren sin som vi alle har investert i for å være «trendy husmor». det står ikke noe i artikkelen om at HC jobber deltid for eksempel. Synes forøvrig det er kjipt at det ikke går an å ha slike diskusjoner uten at folk som deg skal gå til angrep på andre slik du gjør på slutten av ditt innlegg. Det er uverdig og bidrar ikke til å skape større forståelse for hverandres ståsted og synspunkt. Mari PS. Det jeg liker best med denne bloggen er oppskriftene. De er helt supre!
Rettelse: Jeg ser at det står på første side i artikkel at HC jobber deltid. Det er fint synes jeg. Vi trenger gode tannleger. :-)) Og så trenger vi å utveksle synspunkter på en respektfull måte.
Min kommentar til deg er ikke mer respektløs enn når du skriver til H.C at hun ikke bruker utdannelsen sin men går hjemme og lager pesto.
Jeg velger å tro at hun jobber redusert for å være sammen med barna sine og følge dem opp på en best mulig måte.
Jeg kan ikke forstå innlegget ditt på en annen måte enn at du mener at det er viktigere å jobbe ute enn hjemme, arrester meg gjerne hvis jeg tar feil. Du må gjerne predikere om å utveksle synspunkter på en respektfull måte, men jeg synes du både kaster stein i glasshus og skyter spurv med kanoner i ditt svar til meg.
kk artikkelen var både flott og inspirerende, og dette er et emne som virkelig interesserer meg, da jeg aldri har forstått den måten kvinner kan angripe hverandre på. Burde vi ikke støtte og oppmuntre hverandre i et samfunn hvor det kreves mer av oss kvinner enn noen gang! Vi tar høye utdanninger, vi føder barn, jobber både ute og hjemme, trener og nekter og se eldre ut en 35, og så bruker vi tiden på å kritisere dem som velger annerledes enn oss selv! Jeg er 35 år, har tre barn, den yngste på syv måneder, og jeg elsker å være hjemme, og planen er at jeg ihvertfall skal være hjemme ut dette året. Jeg har to barn på skolen, og tenk at jeg er så heldig å få lov til å ta i mot dem fra skolen, og hjelpe dem med lekser o.l i sakte tempo, samt følge yngste mann sin utvikling, som er viktigst av alt i den alderen. Selv om vi er i 2010, så er det dette jeg ønsker, jeg vil vaske klær, holde huset fint og reint, samt være sammen med mine barn all den tid som er mulig! Men jeg vil også vise stor respekt for dem som jobber, og får tid til alt jeg gjør i tillegg, antakelig bare i et annet tempo, uten så mye pesto, men det er klart at disse kvinnene også skal hedres, men det er hver og en families valg, og det skal være mulig, og ok å velge selv!! Det er ingen skam å ønske og være sammen med sine barn så mye det lar seg gjøre, vi har jo satt dem til verden… Jeg synes det er flott å følge med på en kvinne som H.C, og jeg er en ivrig leser av bloggen hennes!
Hei. Vi er en gruppe alenemødre som sitter her på jobb og prater om artikkelen din. Det vi tenker er at i også kunne tenkt oss mer tid hjemme med våre barn. Er dere husmødre med menn som kan forsørge dere villige til å støtte oss om vi krever lengre og mer rommelige overgangstønader (f.eks. slik det var før – at du fikk stønad fram til yngste barn var 10 år) og rett til mer sykefravær pga. syke barn. Venter spent på svar!
Det er vel de færreste av oss småbarnsmødre som har råd til å være hjemme så mye som vi skulle ønsket når barna er små. Vanskeligst er det selvfølgelig for aleneforeldre. Enslige har generlt et mye dårligere utgangspunkt da de har mange av de samme utgiftene som feks boutgifter som to lønnede i en husholdning har.
Stønader og trygder burde vært fordelt slik at vi som ønsket å evt jobbe redusert i småbarnstiden kunne hatt mulighet til dette. Politikerne har en stor jobb å gjøre her, om den noen gang blir gjort tviler jeg sterkt på. Desverre!!!
Jeg vet altfor lite om situasjonen deres, men jeg vet at det er godt å være 2 om ansvaret med barn, hjem, husarbeid, matlaging, kjøring til trening, bursdager, økonomi, legging, ferier etc etc etc.
Så, ja, jeg beundrer dere og støtter dere som er alene. Og for meg er det en selvfølge at et sykt barn har en forelder hjemme med seg, jeg synes det er veldig trist at ikke alle foreldre har denne muligheten!!!!!
Hei Petit (og Hanne Christin som jeg vel egentlig samtaler med om emnet om å bruke den dyre og fine utdanningen…?) Uansett – du tar ikke helt feil når du hevder at jeg mener at det er viktigere å arbeide ute enn hjemme. Argumentasjonen min er slik: (og husk at det er lov å ha andre meninger enn deg) Husmorliv i dag er nokså lett i forhold til for 50 år siden og det er mye tid til kos, kafé og shopping om man velger dette. (Vet det for jeg har som sagt prøvd selv…:-) Og hvem har ikke lyst til det? Men det er ikke spesielt «verdiskapende» for andre enn de menneskene som tilhører den aktuelle kjernefamilien. Jeg er enig i at unger i dag kan bli stresset av å ha to foreldre som satser på «karrieren», men jeg tenker da at det er viktig at begge foreldre tar ansvar for at de har barn og at man kanskje senker kravene til hvor perfekt man skal ha det hjemme og hvor mye hjemmebakt brød man skal spise. For det norske samfunnet trenger at vi som har tatt lange utdanninger (spesielt innenfor helsefag kanskje) faktisk bruker dem. Og jeg tenker at arbeidgivere bør tilrettelegge bedre for at småbarnsforeldre har mer tid til barna sine – f.eks. ved å tilby barnehageplass, redusert arbeidstid og vise forståelse. Er ikke det et legitimt standpunkt som ikke fortjener masse 'pepper' og hentydninger om at leger ikke er godt nok utdannet i småbarnspsykologi så vet ikke jeg. Vennlig hilsen Mari
Enig i at vi er viktige både hjemme og på jobb, og vi kjenner vel alle følelsen av ikke å strekke til…
Jeg har valgt å være mer tilstede hjemme i aktivitet og rolige stunder med familien. Svømmehall, lekeplass og akebakke… Her velger jeg å strekke til 100%
Så jeg løper altså ikke rundt med støvfillen og lager pesto hele dagen. Men jeg er opptatt av at maten vi serverer i familien er sunn og mest mulig laget av friske råvarer. Dette tar ikke lenger tid enn andre middager!!! Og ja, hos oss er brødet alltid nybakt, for det velger vi å gjøre. Slik velger vi å skape god atmosfære hjemme og gode barndomsminner.
Når det gjelder utdannelsen min, så kan jeg bare si at jeg bruker den, og trives veldig godt i jobben som tannlege. Men familien kommer først.
Jeg har heller dårlig samvittighet for hele landet, som du sier, enn for mine 2 barn, slik blir valget vi har tatt i vår familie.
Jeg har full respekt og forståelse for at andre velger annerledes, og synes det er kommet noen fine innlegg om dette med å respektere hverandres valg og støtte hverandre…
Håper du synes dette svaret er mer utfyllende. Ha en fin kveld!
Hei HC! Takk for fyldig svar! Vil bare si at jeg er nokså sikker på at jeg tror jeg både har lykkelige barn og en god atmosfære hjemme fordi om jeg arbeider fulltid. For det er jo ikke noen direkte sammenheng mellom hjemmeværende mødre og lykkelige barn…:-) Men så har jeg også hatt veldig sosiale barn som har trivdes i barnehager med flotte og kompetente ansatte og en mann som tar minst like mye ansvar som meg selv (og baker brød, trener fotballag og har en lederstilling)… Det jeg IKKE har er et perfekt hjem. Kan faktisk ikke huske sist jeg var på IKEA eller i en interiørbutikk. Og kjøpe klær til meg selv, det gjør jeg bare på ferie igrunnen… Det er som du sier snakk om prioriteringer… Og ja, jeg er nok litt stolt over å både kunne være tilstede for pasientene mine og for familien…
ha ha – skrev «nokså sikker på at jeg tror»… altså jeg tror eller er nokså sikker på… En ting til: Du gjør helt rett i å slette innlegg som går på barna dine, men jeg er glad for at du åpner for en 'frisk debatt'. Lykke til videre…! Mari
ja tirsdagskvelder uten sjokolade er noe dritt… hehe…
Men en smoothies hørtes ikke så ille ut. Og så skal jeg kose meg med siste nr av KK. Gøy å lese om deg og så fine bilder. Skulle gjerne sett enda flere bilder av ditt nydelige hjem her på bloggen din!
klem
Interiørbilder er notert,
etter strikkevest og
rundstykker!!!
Egentlig har jeg blogget
masse interiør, men har jo
ingen tagger…..
Tudelu…
2 ting:
1. Elsker bloggen din, små søte innlegg med nydelige bilder 🙂
2. Jeg lagde appelsinmuffinsene etter oppskriften din idag, NYYYDELIG! Takk! 🙂 Håper det går greit at jeg legger oppskriften ut på bloggen min? 🙂
Hilsen Karina
Gratulerer med flott omtale i KK! Stå på videre!
Trine 😉
Sier det igjen vennnen ♥ Stolt av deg ♥
Virkelig flott reportasje …!
Superkjendisen vår du nå, jammen
har du vært med på litt rundt
om nå og det må jo være
kjempe gøy & inspirerende …!!!
Ha en glad dag Hanne Christine 🙂
Klem Ann-Christin
♥
Jeg har fulgt bloggen din en stund – kom over den via hvitstil's blog. Veldig hyggelig lesing og masse inspirasjon a finne hos deg! Bor selv i utlandet og far ikke tak i KK, sa det var fint du hadde lagt ut artikkelen!
Interessant, men trist, at folk lar seg provosere av et godt og harmonisk familieliv…
Sta pa!
Hilsen
Mette
Hei! Herlig blogg! Jeg blir inspirert og glad:)
Så gøy – det bladet skal jeg kjøpe! 😀
Husmorblogg var forresten et uttrykk jeg ikke har hørt før! 😉
Da har jeg også kjøpt KK! En flott reportasje!
Hei Hanne Christine. Regner med at du kommer til å slette kommentaren min nokså raskt, men here goes: I likhet med mange av oss andre har du tatt en lang utdanning som er viktig for det norske samfunnet. Du er blitt tannlege… En studieplass på odontologi koster staten (oss) over 500 000 pr. år dvs. at din utdanning tilsammen har kostet rundt 3 millioner kroner… Og så bruker du den ikke, men går hjemme og lage pesto? Hvordan forklarer du det for oss andre som har satset på deg?
Vennlig hilsen
Mari
Hei Mari,
nå er det jo slik at kvinner gjerne tar et år barselpermisjon pr barn, og vi som har muligheten, kan jobbe redusert en periode mens barna er små.
Dette gjør jeg med beste samvittighet!!!!!!!!!!!
Pesto tar ca 5 min å lage, så det skal jeg nok få gjort også når jeg igjen går opp i stillingsprosent.
Problemstillingen din er forøvrig interessant,
men ha i mente at det ikke er alle sider av en sak
som fremstilles like bra i media…
Ønsker deg en fortsatt god helg!
Mvh hanne Christin
Hei Hanne Christine. Takk for respons (selv om du egentlig ikke svarer på spørsmålet mitt utenom å si at det er interessant…) Vil bare tilføye at jeg selvsagt unner deg og din familie all mulig lykke. Selv om jeg arbeider fulltid som lege har jeg selv også et meget rikt og kjekt familieliv. Jeg synes altså bare det blir feil når vi som har vært så heldige å få ta lange, flotte utdanninger på den norske stats regning, ikke ønsker å bruke dem til nytte for samfunnet. Men jeg forstår deg slik at du i framtiden vil arbeide mer. Det er flott synes jeg! Ikke la det bli for lenge til!
🙂 Vennlig hilsen Mari
Eg tenkte faktisk det same som Mari. Fekk tips om denne bloggen via KK, og du Hanne Christine både fascinerar og provoserar meg. Sjølv har eg fem års høgskoleutdanning og har i dag ei leiarstilling innan eit fagområde som eg har spesialisert meg i. Med tre barn og full jobb blir det lange og travle dagar, men eg takkar meg skaper no som eg plutseleg blei skilt ikkje har gått i «fella» som mange venninner og jobber redusert/ikkje i det heile tatt. Og Mari har eit poeng; staten har investert i oss ved å gi oss ei høgare utdanning. Derfor håper eg du snart er i jobb igjen, SAMTIDIG som du held på meg denne bloggen. Eit overskotsmenneske som deg greier nok utmerka begge deler! Eg ønskjer deg lykke til. Hadde eg bodd på din kant i landet skulle du gjerne fått vere tannlegen min c»,)
Hei! Veldig koselig å komme over bloggen din! Første gang jeg «hørte» om deg var på programmet Puls og jeg ble kjempenysgjerrig, så fant jeg endelig frem til bloggen din da. Og jeg syns denne debatten om husmorrollen/ det å være hjemmeværende er utrolig interessant! Har skjønt at din hverdag har fått mange til å skrive mer eller mindre positive tilbakemeldinger. Har selv vært hjemmeværende med mine små i mange år, og jobbet/ studert innimellom. For meg handler det jo om valg, prioritering og investering av tid til hva man ønsker og synes er viktig. Kan tilføye at vi har vært studenter og hjemmeværende med små barn uten at noen av oss har høy utdanning eller god inntekt. Det provoserer kanskje noen, at «selvfølgelig» klarer man det om en av partene tjener mye, og at eks mor da kan være hjemme. men ikke nødvendigvis at det må være slik. Tenker at vi får være litt mer romslige med hverandre og se at man ønsker forskjellig i hverdagen, og at det finnes flere valg om man ikke trives med det man er i. Nå er jeg gravid med nr 4 og gleder meg stort til å være hjemme igjen, så får vi se hva tiden bringer etterpå. Men jeg jobber også helst redusert for å kunne bruke mer tid på barna, huset og matlagingen- som jeg elsker å bruke tid på og ha overskudd til :)Det er jo faktisk en jobb det også! Om man ikke blir rik på penger, så rik på mange minner og en bedre hverdag for oss som familie, slik jeg ser det. Så jeg følger deg spent videre, og ønsker deg en riktig god ny uke 🙂 Klem, Gunhild i Lavendelheimen.
Dette var ÅRETS!!!!
Jeg har også 5 års høyere utd. Jobber for tiden 100% etter å ha vært 1,5 år hjemme med mine søte små. Planen er å søke seg ned i stilling om ikke så alt for lenge. Dette fordi jeg vil invistere tid sammen med mine tre barn. De er små kun en gang og tiden går alt for fort… Jeg er 30 år og har maaaange år igjen å jobbe når de har blitt eldre. Skulle jeg ha dårlig samvittighet ovenfor den norske stat fordi jeg ikke jobber vært eneste år etter fullført utdannelse?
Tror du Mari har misforstått en hel del. Staten vil tjene på at vi oppdrar sunne, friske og trygge borgere som blir fulgt opp av sine foreldrene. Synd at det ikke er litt mer psykologi i legestudie, barnepsykologi…
Hei Petit. Jeg tror det er du som har misforstått for jeg har også jobbet 60% da mine barn var under 3 år. Poenget var at jeg håper at Hanne Christine og hennes like ikke gir opp yrkeskarrieren sin som vi alle har investert i for å være «trendy husmor». det står ikke noe i artikkelen om at HC jobber deltid for eksempel. Synes forøvrig det er kjipt at det ikke går an å ha slike diskusjoner uten at folk som deg skal gå til angrep på andre slik du gjør på slutten av ditt innlegg. Det er uverdig og bidrar ikke til å skape større forståelse for hverandres ståsted og synspunkt. Mari
PS. Det jeg liker best med denne bloggen er oppskriftene. De er helt supre!
Rettelse: Jeg ser at det står på første side i artikkel at HC jobber deltid. Det er fint synes jeg. Vi trenger gode tannleger. :-)) Og så trenger vi å utveksle synspunkter på en respektfull måte.
Min kommentar til deg er ikke mer respektløs enn når du skriver til H.C at hun ikke bruker utdannelsen sin men går hjemme og lager pesto.
Jeg velger å tro at hun jobber redusert for å være sammen med barna sine og følge dem opp på en best mulig måte.
Jeg kan ikke forstå innlegget ditt på en annen måte enn at du mener at det er viktigere å jobbe ute enn hjemme, arrester meg gjerne hvis jeg tar feil. Du må gjerne predikere om å utveksle synspunkter på en respektfull måte, men jeg synes du både kaster stein i glasshus og skyter spurv med kanoner i ditt svar til meg.
kk artikkelen var både flott og inspirerende, og dette er et emne som virkelig interesserer meg, da jeg aldri har forstått den måten kvinner kan angripe hverandre på. Burde vi ikke støtte og oppmuntre hverandre i et samfunn hvor det kreves mer av oss kvinner enn noen gang! Vi tar høye utdanninger, vi føder barn, jobber både ute og hjemme, trener og nekter og se eldre ut en 35, og så bruker vi tiden på å kritisere dem som velger annerledes enn oss selv! Jeg er 35 år, har tre barn, den yngste på syv måneder, og jeg elsker å være hjemme, og planen er at jeg ihvertfall skal være hjemme ut dette året. Jeg har to barn på skolen, og tenk at jeg er så heldig å få lov til å ta i mot dem fra skolen, og hjelpe dem med lekser o.l i sakte tempo, samt følge yngste mann sin utvikling, som er viktigst av alt i den alderen. Selv om vi er i 2010, så er det dette jeg ønsker, jeg vil vaske klær, holde huset fint og reint, samt være sammen med mine barn all den tid som er mulig! Men jeg vil også vise stor respekt for dem som jobber, og får tid til alt jeg gjør i tillegg, antakelig bare i et annet tempo, uten så mye pesto, men det er klart at disse kvinnene også skal hedres, men det er hver og en families valg, og det skal være mulig, og ok å velge selv!! Det er ingen skam å ønske og være sammen med sine barn så mye det lar seg gjøre, vi har jo satt dem til verden… Jeg synes det er flott å følge med på en kvinne som H.C, og jeg er en ivrig leser av bloggen hennes!
Hei. Vi er en gruppe alenemødre som sitter her på jobb og prater om artikkelen din. Det vi tenker er at i også kunne tenkt oss mer tid hjemme med våre barn. Er dere husmødre med menn som kan forsørge dere villige til å støtte oss om vi krever lengre og mer rommelige overgangstønader (f.eks. slik det var før – at du fikk stønad fram til yngste barn var 10 år) og rett til mer sykefravær pga. syke barn. Venter spent på svar!
Det er vel de færreste av oss småbarnsmødre som har råd til å være hjemme så mye som vi skulle ønsket når barna er små. Vanskeligst er det selvfølgelig for aleneforeldre. Enslige har generlt et mye dårligere utgangspunkt da de har mange av de samme utgiftene som feks boutgifter som to lønnede i en husholdning har.
Stønader og trygder burde vært fordelt slik at vi som ønsket å evt jobbe redusert i småbarnstiden kunne hatt mulighet til dette.
Politikerne har en stor jobb å gjøre her, om den noen gang blir gjort tviler jeg sterkt på. Desverre!!!
Hei alenemammaene!!
Jeg vet altfor lite om situasjonen deres, men jeg vet at det er godt å være 2 om ansvaret med barn, hjem, husarbeid, matlaging, kjøring til trening, bursdager, økonomi, legging, ferier etc etc etc.
Så, ja, jeg beundrer dere og støtter dere som er alene. Og for meg er det en selvfølge at et sykt barn har en forelder hjemme med seg, jeg synes det er veldig trist at ikke alle foreldre har denne muligheten!!!!!
Mvh Hanne Christin
Hei Petit (og Hanne Christin som jeg vel egentlig samtaler med om emnet om å bruke den dyre og fine utdanningen…?) Uansett – du tar ikke helt feil når du hevder at jeg mener at det er viktigere å arbeide ute enn hjemme. Argumentasjonen min er slik: (og husk at det er lov å ha andre meninger enn deg) Husmorliv i dag er nokså lett i forhold til for 50 år siden og det er mye tid til kos, kafé og shopping om man velger dette. (Vet det for jeg har som sagt prøvd selv…:-) Og hvem har ikke lyst til det? Men det er ikke spesielt «verdiskapende» for andre enn de menneskene som tilhører den aktuelle kjernefamilien. Jeg er enig i at unger i dag kan bli stresset av å ha to foreldre som satser på «karrieren», men jeg tenker da at det er viktig at begge foreldre tar ansvar for at de har barn og at man kanskje senker kravene til hvor perfekt man skal ha det hjemme og hvor mye hjemmebakt brød man skal spise. For det norske samfunnet trenger at vi som har tatt lange utdanninger (spesielt innenfor helsefag kanskje) faktisk bruker dem. Og jeg tenker at arbeidgivere bør tilrettelegge bedre for at småbarnsforeldre har mer tid til barna sine – f.eks. ved å tilby barnehageplass, redusert arbeidstid og vise forståelse. Er ikke det et legitimt standpunkt som ikke fortjener masse 'pepper' og hentydninger om at leger ikke er godt nok utdannet i småbarnspsykologi så vet ikke jeg.
Vennlig hilsen
Mari
Hei igjen Mari!
Enig i at vi er viktige både hjemme og på
jobb, og vi kjenner vel alle følelsen av ikke å
strekke til…
Jeg har valgt å være mer tilstede hjemme
i aktivitet og rolige stunder med familien.
Svømmehall, lekeplass og akebakke…
Her velger jeg å strekke til 100%
Så jeg løper altså ikke rundt med støvfillen og lager pesto hele dagen. Men jeg er opptatt av at maten vi serverer i familien er sunn og mest mulig laget av friske råvarer. Dette tar ikke lenger tid enn andre middager!!! Og ja, hos oss er brødet alltid nybakt, for det velger vi å gjøre. Slik velger vi å skape god atmosfære hjemme og gode barndomsminner.
Når det gjelder utdannelsen min, så kan jeg bare si at jeg bruker den, og trives veldig godt i jobben som tannlege. Men familien kommer først.
Jeg har heller dårlig samvittighet for hele landet, som du sier, enn for mine 2 barn, slik blir valget vi har tatt i vår familie.
Jeg har full respekt og forståelse for at andre velger annerledes, og synes det er kommet noen fine innlegg om dette med å respektere hverandres valg og støtte hverandre…
Håper du synes dette
svaret er mer utfyllende.
Ha en fin kveld!
Mvh HC
Hei HC! Takk for fyldig svar! Vil bare si at jeg er nokså sikker på at jeg tror jeg både har lykkelige barn og en god atmosfære hjemme fordi om jeg arbeider fulltid. For det er jo ikke noen direkte sammenheng mellom hjemmeværende mødre og lykkelige barn…:-) Men så har jeg også hatt veldig sosiale barn som har trivdes i barnehager med flotte og kompetente ansatte og en mann som tar minst like mye ansvar som meg selv (og baker brød, trener fotballag og har en lederstilling)… Det jeg IKKE har er et perfekt hjem. Kan faktisk ikke huske sist jeg var på IKEA eller i en interiørbutikk. Og kjøpe klær til meg selv, det gjør jeg bare på ferie igrunnen… Det er som du sier snakk om prioriteringer… Og ja, jeg er nok litt stolt over å både kunne være tilstede for pasientene mine og for familien…
Vennlig hilsen
Mari
ha ha – skrev «nokså sikker på at jeg tror»… altså jeg tror eller er nokså sikker på… En ting til: Du gjør helt rett i å slette innlegg som går på barna dine, men jeg er glad for at du åpner for en 'frisk debatt'. Lykke til videre…! Mari
syns alle skall la de som gjør det de gjør få gjøre som de vil og bry seg med sine egne ting fin blogg btw=)