Har fulgt meg litt på debatten som pågår nå, og jeg må si jeg støtter valget ditt. Om jeg får muligheten tar jeg gjerne tid av fra karrieren for å være sammen med barnet mitt som kommer nå i august, mer enn bare det første året. Stå på, forsetter å følge bloggen din!!! Måtte tilogmed lage mitt eget innlegg på bloggen min om temaet da jeg har mange rundt meg som maser om en karriere jeg ikke vet om jeg har så lyst på…
Først av alt en kjempe fin blogg 🙂 Godt og se at noen andre også har tatt det valget jeg også skal ta til sommeren da jeg blir mor for første gang. Jeg har snakket med folk ang om hvem av oss som skal jobbe?Skal begge jobbe?Vil vi ha et liv hvor det er fult stress vær morgen for og få barna på skole og i barnehage?Også jobbe en 8-9 timers arbeids dag,også lite til med barna på kveldene. Nei!!Jeg vil at barna mine skal huske at mamma hun var hjemme hun,vi hadde en kjempe fin barndom. Barna vokser fort og jeg vil ikke gå glipp av noen ting.
Er helt enig med dine valg og det er et slikt valg vi kommer til og gjøre også 🙂
hmmm…forstår ikke at man i 2010 må være nødt til å fosvare at man ønsker å prioritere familien, når økonomien faktisk tilsier at dette har man mulighet til å gjøre..
Janteloven har nok fortsatt sine trofaste tilhengere i Kongeriket.
Bloggen er bra den, noe man desverre ikke kan si om alle som leser og kommenterer den.
Ikke glem at vanlig folkeskikk også gjelder på Verdens Veven..
Det blir helt feil å påstå at folk ikke vil være mest mulig med barna sine. Noen vil sikkert arbeide, men mest av alt må mange arbeide. «jeg vil ikke være borte fra barna mine 9 timer om dagen» Neivel, ikke jeg heller, men jeg må det. Kanskje diskusjonen heller burde dreie seg om de store klasseforskjellene her i landet?
Jeg har og valgt å være hjemme med barna våre mens de er små…vi har tre tette i småbarnsalder og vi er så heldige at mannen tjener så godt at jeg kan være hjemme. MEN…jeg bruker ikke all ledig tid hjemme på interiør, sushi besøk, kafe og hjemmebakst. Tror det er dette mange her inne reagerer på…det virker veldig perfekt og flott alt…nydelig hus, alltid ryddig, unger i bare Burberry klær og annet dyrt, masse reiser, perfekte hverdager og kafe hver lørdag. Vi gikk på Peppes med ungene i helga og det kostet oss 800,-. Dette er jammen ikke noe vi kanm velge hver uke…iallefall ikke med en av oss hjemme.
Det har inggenting med mesunnelse å gjøre at vi kritiserer, vi synes bare prioriteringen kafe, shopping og kaffe latte ikke har så mye med barndom å gjøre. Jeg kommer selv fra en familie der far jobbet og gjorde karriere, og mor var hjemme. Vi hadde nok penger å bruke på akkurat det vi ville. Opplevelsene fra min barndom står i kø…. Men skal jeg ærlig innrømma er det ikke London turene jeg husker best, men sommerferiene på hytten. Late dager med fisking, sol, liv og sjø er for meg de beste minnene jeg har. Ja jeg var også på shopping i verdens største leketøys butikk, og selvfølgelig var dette en opplevelse, men hvilke verdier gir dette barna?? Jeg er takknemlig og glad for at jeg er vokst opp slik jeg har gjort. Vi aldri har hatt noe særlig behov for status, og heller aldri hatt behov for å skrøyde over det vi har gjort (for det er jo det du gjør) men vi har hatt det veldig godt og jeg er sjeleglad for at foreldrene mine har gitt meg de verdiene jeg sitter igjen med i dag. Det er ikke alle som er like heldige som oss, tenk lit på dette når du skriver og uttaler deg!
Fin blogg du har. Men får ein følelse av å være tilbake på 50-tallet når eg leser bloggen din. Synes det er flott at du kan gjøre det du liker, men tror din hverdag er langt fra de fleste andre på din alder og i din situasjon sin hverdag…En blogg gir jo kun et bilde av det bloggeren vil vise, og det blir jo selvsagt «det beste». Håper for deg og din familie sin del at hus og klær ikke er like striglet alltid;)
Na har jeg vaert inne pa NRK2's sider og sett innlegget (du gjorde en kjempefin jobb!). Sett «utenfra» (bor jo i utlandet) sa synes jeg debatten er litt underlig og veldig svart/hvit. Jeg bor na i et land som langt i fra er sa likestilt som Norge. Det var en av de tingene som var den storste utfordringen for meg da vi flyttet hit, ikke pa privatplanet, men mere pa samfunnsplanet.
Det er fantastisk at Norge er et sa likestilt land og vi kan takke de som har statt pa. Resultatet er jo at de (som har rad til det) KAN velge om de vil vaere hjemme med barna. Det er ingen selvfolge eller naturlig forventning at de MA hverken det ene eller det andre, men VALGET er der om okonomien tillater det. DET er jo den store gevinsten nar det gjelder likestillingen. Kvinner KAN jobbe om de vil fordi barnepassordninger er der, men de kan ogsa velge a vaere hjemme om familien onsker det. Kvinnefrigjoringen har gitt oss VALGmulighetene. Det blir da helt feil a kritsere folk for de valgene de har tatt. Det er mange ting som vurderes nar familien velger sin modell.
Jeg elsker a vaere mamma, har behov for min egen del a jobbe, men vi har alltid satt var sonns behov i forersetet nar vi har VALGT var modell.
Jeg lurer veldig på hvorfor det alltid er mor som er hjemme, hvorfor ikke dele mer på det? Jobbe 60-80% hver f.eks.? Vil tro at far og barn har vel så mye glede av samværet. Og hvorfor ha barna i barnehage de dagene man er hjemme?
Har selv jobbet 50% et par år etter at mini begynte i barnehage, men da hadde mini også bare 50% plass. Skal love deg at det verken var tid (eller råd…) til hjemmebakte knekkebrød, stylet hus, mm da 😉 Prioriterte å være sammen med mini, noe som betydde tur i skogen, ut på lekeplassen sammen med andre barn, osv.
Virker som om mange gjerne vil jobbe mindre for å få tid til seg selv og sine interesser for interiør osv, ikke nødvendigvis barna.
Er helt enig med Mette. Jeg jobber også redusert for å få tid med barna, men jeg har også en mann som jobber fire uker på og fire uker av. kunne være utrolig slitsomt da barna var mindre, men nå er det bare kos. Vi prioriterer hverandre og fritid og bruker mye penger på ferie. Går nok ikke like mye på kafe som Dentinista og barna mine er ikke like velkledde og huset mitt er ikke like ryddig og pent, men jeg skjønner godt at hun vil ha det sånn og jeg tror hun storkoser seg med livet sitt. Må legge til at hadde jeg hatt roligere barn hadde jeg nok gått oftere på kafe jeg også:)
Har fulgt litt med i debatten om hjemmeværende kvinner og har forstått at du har fått mye kritikk for det glansbilde du lager i bloggen. Må selv innrømme at jeg lo litt da jeg første gang så deg i Puls her tidligere. Men så har jeg fulgt med litt mer og nå funnet bloggen din. Synes den er veldig fin jeg og den tiltaler meg for du er kort og konsis. Synes du legger ut passe med info og klart det er de hyggelige stundene som får plass. For min del er jeg ikke intr i lese om andres grinete unger eller krangler med mannen i en blogg 🙂 Regner jo med at det er litt sånn hjemme hos dere også 🙂
Og så har jeg tenkt en del på at du har det så pent og ryddig og har kommet fram til at du helt sikkert er et strukturert menneske som alltid legger tingene på plass med en gang, alt har sin plass etc. Dermed slipper du å bruke masse tid på å rydde tipper jeg. Jeg er ikke sånn og dermed har vi det rotete hele tiden 🙂
Når det gjelder å være hjemme, ikke hjemme så må alle få velge det som er riktig for dem. Jeg kunne ha mulighet til å være mer hjemme når jeg starter i jobb igjen etter permisjon, men for meg er også jobben viktig vedsiden av barna. Jeg merker at min verden blir veldig snever når jeg går hjemme og slik vil jeg ikke ha det. Vi er en familie som ikke finner på de helt store tingene med ungene ennå siden de er ganske små. Når vi er sammen er vi som oftest hjemme og koser oss. Vi går turer i nærområdet eller er utenfor huset og leker. Dette fører til lite stress. En gang i blant går vi på kafe, besøker en gård etc, men eldste på 2 1/2 synes det er like spennende å gå på nærbutikken å plukke litt godt eller å kjøpe en bolle. Sånn har vi valgt å ha det og hvordan andre vil ha det er egentlig likegyldig. Men det er gøy å finne inspirasjon på blgger og så får man heller være litt kritisk og sile ut det som ikke passer.
Lykke til videre og så titter jeg nok innom nå og da, om ikke annet for å snappe opp noen matoppskrifter 🙂
jeg vet det ligger mye arbeid bak et så nydelig hjem. Tipper det er noen timer om dagen med oppbrettede ermer og støvkosten parat : ) Men det er ikke så gøy å lese om det på bloggen.
Hei. Har fulgt debatten og også sett Puls-programmet fra i høst, og er generelt interessert i temaet om likestilling og karriærevalg i kombinasjon med familieliv. Jeg både skjønner og ikke skjønner de som kritiserer deg. For det første synes jeg vi alle skal respektere ditt og din families valg og ikke synse så mye om hva du gjør og ikke gjør. Kanskje dette er prisen man må betale for å blogge om et liv som synes perfekt? Jeg blir gal over Janteloven i Norge som viser at man ikke kan slå seg på brystet og være fornøyd med seg selv uten at man skal bli slått i bakken av sin neste. Jeg er selv karriærekvinne i lederstilling som jobber langt mer per uke enn det jeg burde, men jeg er også en god mor! Jeg har satset på tilstedeværelse for mine barn fremfor å bruke tiden på et perfekt hjem. Men jeg liker jo heller ikke rot og støv (!), så for å kjøpe meg tid, har jeg vaskehjelp – noe som også fører til at vi holder huset mer ryddig jevnt og jeg har en mann som deler 50/50 på ansvaret for hus og hjem fordi han har fått slippe til fra dag 1. Karriærevalget mitt har jeg gjort utfra observasjoner fra min mor som i sin tid ofret alt for oss barna, uten at det gav oss en nærhet til henne personlig og som nå i en alder av 75 forventer mer payback-time fra oss som vi ikke klarer å gi henne. Hun valgte oss fremfor karriære og venner, og det er en stor byrde å legge på sine barns fremtid som jeg ikke ønsker å legge på mine. Jeg sier overhodet ikke at det vil bli sånn for deg, men jeg tror det viktigste er at vi tar bevisste balg. At vi tar de valgene som er riktigst for oss selv og at vi velger ut fra det som føles riktig for oss selv og vår situasjon. På mange måter synes jeg du blir litt urettferdig behandlet av alle oss andre. I Puls-innslaget får du jo frem at det er atmosfæren du synes er viktig, og ikke staffasjen rundt. Der synes jeg du har veldig rett, og det er noe som kommer litt i skyggen av debatten nå. Stå på! Husk at livet må leves nå og ikke bare på vent for fremtiden! 🙂
Hei! Synes du må fortsette og gjøre det som gjør deg og din familie lykkelige!! Negativ omtale om andre skyldes ofte misunnelse… Synd at enkelte ikke bare kan unne andre den enkle ting i livet som å være lykkelig:-)
Kjære Dentinista. Nå synes jeg veldig synd på deg,for du får mye urettferdig kritikk synes jeg. Jeg har gjordt de samme valgene som deg. Jobbet lite for å være hjemme med barna.Jeg har også fått høre det med at da kan barna føle det som en byrde senere i livet.Jeg har sagt til dem at det har vært mitt valg.Jeg har valgt ut fra min samvittighet!Mor hadde lyst til å være hjemme, far ville drive eget firma, så begge var fornøyde med valget!! Vi har også vært mye ute på kafe og restaurant med våre barn helt fra de var bitte små. Merkeklær og dyre flotte reiser har vi hatt til fjerne himmelstrøk… Våre barn er voksne nå,og de setter utrolig stor pris på alt vi har kunne «gitt» dem av opplevelser+++ De snakker også om stranda og bondegården i nabolaget, men OGSÅ om alle de fantasiske plassene de har vært på. Våre barn har ikke tatt «skade» av noe av dette, og som voksne klarer de helt fint å leve sine liv etter en enklere lommebok. De er like kjekke de som alle andre barn… Jeg er også langt over gjennomsnittet int. i interiør. Det er MIN hobby. Ikke noe galt med hobbyer vel:) Vi har alltid hatt opent hus for barnas venner.Så ikke noe galt med flotte hjem 🙂 Det som er viktig er å lære barna sine og bli god personer med god moral og repekt for Alle mennesker. Jeg kjenner ikke deg,men «ser» at du er et ekte og godt menneske som ivaretar barna dine på en flott måte. Stå på og fortsett som du gjør. Man skal alltid handle ut fra det som er rett for sitt hjerte og ikke la seg lede av andre. Ønsker deg lykke til med ditt deilige liv!!!
Her syns jeg det var mye urettferdig kritikk. For det første: det er noen forurettede der ute som synes å mene at siden de ikke har økonomi til å ta disse valgene, så burde heller ikke Dentinista og familien kunne gjøre det. Vel, nå er det faktisk slik at såvidt jeg vet har både hun og mannen tatt lange, harde utdannelser for å komme dit de er i dag. Skulle de da ha dårlig samvittighet for pengene de tjener i dag og den friheten det gir dem til å velge? Det syns jeg faktisk er veldig urimelig å kreve. Dessuten, hva med å unne folk det de har arbeidet og stått på for i livet? Hva med å vise litt raushet og tåle at noen har litt mer enn deg selv. Ulikheter vil det alltid være, selv om det tryggeste sikkert var om alle var helt like og ingen hadde mer enn andre. For å sitere en kjent norsk idrettsmann: her i Norge har vi vunnet i Lotto alle mann, hvis man ser det i et litt større perspektiv. De aller fleste av oss har uendelig mange muligheter til å forme sitt eget liv – så slutt og klag og kritisere dem som har grepet muligheten! Jeg skjønner godt at det kan utløse såre følelser hos folk, men det er da virkelig ikke hennes feil!
En annen ting som jeg syns blir urettferdig er når dere anklager henne for å bare gå på café og shopping. Til dét er det bare å si at jeg har da sett bilder og poster både fra fisketurer, skiturer, sykkelturer og turer til svømmehall, lekeplasser osv osv. Det ene utelukker ikke det andre er det noe som heter! Uansett virker det som hun er veldig bevisst på at alle aktiviteter tar utgangspunkt i barnas ønsker og behov.
For det tredje: interiør er for mange mennesker en interesse og en hobby. Og dette bør man vel få lov til å ha selv om man har barn? Det er ikke dermed sagt at all tid går med på å pynte hjemme, slik det virker som mange har bestemt seg for å tro.
Lykke til med bloggingen videre Dentinista, du er tøff som tør å stå i debatten! 😉
snille deg! Nå ble jeg litt rørt! Og tuuusen takk til alle nydelige dere der ute, som viser varme og medmenneskelighet og klarer å lese litt mellom linjene!!!
Dette var veldig kloke ord! Man trenger faktisk ikke å stå til rette for andre, når det gjelder hvordan man velger å bruke pengene sine som man atpåtil har tjent selv! En annen ting er at jeg kan ikke se at Dentinista har spurt om en debatt, så jeg synes det er temmelig ufint og ganske så frekt å komme med all denne kritikken som handler om hennes valg! og atpåtil på hennes blogg! Det synes jeg man skal hold seg for god til!!! Fortsett å skrive om livet ditt Dentinista! Det er mange som er glad i bloggen din og koser seg på dine vegne. Stooor klem til deg 🙂
Hei søte du! Som mange andre her inne, syns også jeg at du får ufortjent kritikk av mange, som blant annet kritiserer deg for å bruke tiden på «shopping og champagne!». De har tydeligvis ikke hørt etter i dine intervjuer på tv og i magasin, og kun sett et ryddig og fint hjem og tenkt sitt. Det du stadig prøver å få fram (tror jeg) er at dere har bestemt at du jobber redusert for å få tid til barna. Men, de vil ikke høre etter. Har sporadisk fulgt bloggen din etter Puls-innslaget, og syns den er fin, og har kikket litt tilbake i arkivene, og dere gjør jo alt sammen med barna! Hytteturer, fisketurer, fjellturer og nå sist Londonturen, som også så ut som ble brukt på desse søte ungene, tivoli og dinosaurmuseum osv. Tror mange som kritiserer ikke nødvendigvis er misunnelige, men har dårlig samvittighet overfor egne barn fordi de må vere i barnehagen 9 timer daglig, 5 dager i uken, fra de er 9-10 måneder.
Har selv valgt å jobbe 50% nå mens datteren vår er liten, hun er nå 11 måneder. Denne tiden er kostbar og går veldig fort. Ingen av oss har topplønner, og vi skal bygge bolig snart, så i utgangspunktet har vi «ikke råd» til det, men vi tar oss råd til det. Vi velger bort tidsklemma, og det kan veldig, veldig mange flere gjøre, enn som påstår det.
Og angåande det med «klasseskiller»: For det første MÅ det vere et visst klasseskille i landet og verden forøvrig for at den skal gå rundt. De som mener vi har et stort skille i Norge, kan ta seg et par år i f.eks Russland. For det andre, om du som kritiserer synes at du skulle hatt høy lønn og mye penger; jobb for dem! Alle kan ikke ha private praksiser, men vil du ha det, så må du jobbe for det, og gidder du ikke jobbe for det, får du ha det så bra.
En annen ting, HC, er at jeg har aldri hørt deg kritisere andre sine valg, og det er bra! Så, hvorfor få så mye kritikk tilbake???
Jeg gidder ikke å bruke tid på å lese sure kommentarer (jeg innser likevel at noen kan føle på en aldri så liten misunnelse og skulle ønske at økonomien i sin egen husholdning kunne muliggjøre mye av familiehygge, innkjøp, reiser og alt det der du viser frem) – jeg følger deg og er en IVRIG «bruker» av alle dine superfine oppskrifter ! Jeg håper du fortsetter med å blogge oppskriftene dine – de setter jeg stor pris på og copy/past'er ofte 🙂 Jeg får mye skryt av det jeg har laget (som «stammer» fra deg), og du har derfor mange fler enn meg som følger dine oppskrifter med glede 🙂 Vennlig hilsen Malin
Merkelig at alle kritiske kommentarer automatisk blir stemplet som misunnelse eller Jantelov. En må jo kunne stille spørsmål om det er nødvenig å ta bilder av guttungen med Armani/Dolce Gabbana/Burberry klær, gutten er fin nok i seg selv han,men selvfølgelig, jeg er jo misunnelig…
Når nokon stikk seg fram slik som du gjer, er det alltid nokre menneske som vil kritisere. Anten det er på grunn av misunning, dårlig samvit eller berre for å hevde seg sjølv og sine verdiar. Du er tøff som vågar å stå fram med bilde og fullt navn, mens dei som kritiserar deg og dine valg gjøymer seg bak ein anonym-profil. Hugs at 99 % av dei som er innom her på bloggen stikk innom for å bli inspirert, og ynsker dykk alt godt. Helsing frå ein fast lesar.
Hei hei! Akkurat nå satt jeg og tenkte på om du kanskje var sliten etter alt mediakjør og oppmerksomhet…kan tenke meg det må være både spennende, nervepirrende og litt skummelt. Du blottlegger deg for innsyn, noe som er modig gjort. Det er ditt valg å vise oss det du vil, og som noen her nevner vil jeg anta også ditt liv inneholder litt snørr, tårer og skittentøy. Men hvorfor vise dette? 🙂
Likevel, jeg vil likevel påstå at «kritikken» må få lov til å frabe seg å tilhøre misunnelse eller Jantelov. Det å se annerledes på dette temaet, må ikke forstås som utelukkende misunnelse. Det at du ettertrykkelig understreker at dette er noe du har VALGT, er noe du kan gjøre fordi din totale livssituasjon tillater dette. Det er det ikke alle som har til felles med deg. Av ulike grunner. Mange vil garantert gjort det samme om de kunne.
Jeg skulle kanskje ønske at du innimellom viste litt forståelse for dette, og tilkjennega takknemlighet for at du er heldig som kan dette. Det tror jeg ville dempet endel av kritikken som kommer.
Støtter også dere som tar opp dette med nettikette, hvorfor skrive sårende ting..det er ok å være uenig på en konstruktiv måte. Jeg syns det står respekt av å stille seg for hogg som du gjør, med at du byr på deg selv, hjem og barn til alles innsyn.
Lykke til videre, du har mange følgere..av ulike grunner vil jeg tro.
Hilsen en som forstår deg, unner deg livet du har valgt..men ikke er like lucky selv..hehe..men er lykkelig lell, jeg!
Hanne Christin siar da vitterlig at hun føler seg priviligert som har mulighet til å velge slik hun har gjort. Dette kommer helt klart frem i innslaget på NRK Puls.
Det ser for meg ut som om svært mange leser dagens blogginnlegg og konkluderer med at alle dager er som denne. Går en derimot litt dypere, ser man jo flere sider ved hennes hverdag.
Man bør da sette seg inn i en situasjon før man bedømmer eller kritiserer…
..altså, du som skriver «da kan man bare ha det så bra om man ikke gidder jobbe for å få seg en privat praksis» (fritt sitert),- for noe vissvass!!!
Tror du det er så enkelt??? At man til de grader er sin egen lykkes smed og kan styre hvilken «klasse» og dermed hvilket liv man har???
Jeg er født og oppdratt av enslig syk mor, har vært alene med mine to sønner etter at jeg mistet mannen min i en arbeidsulykke. Tror du ikke jeg ville tillhørt en «klasse» som ga meg økonomisk frihet og romslighet??? Tror du jeg og andre som ikke drar inn en mill i året, er late, dumme og mindre verdt? Jeg blir så provosert av et så blasert og snevert menneske- og verdisyn!
Jeg er geolog selv, har en gos og solid jobb, men ikke mulighet til å gå hjemme om jeg aldri så mye ville. Misunnelig??? Overhodet ikke. Spar meg bare for lettvinte «sette i bås» uttalelser om hvordan «folk flest» har det.
Dentinista har sitt liv, sine muligheter, sine valg…vi har alle hver vår unlike tilværelse av ulike grunner vi ikke selv er herre over.
Fantastisk bra innslag der Dentinista!! Mannen er heeeeelt enig!!! Jeg skjønner ikke negative innslag rundt dette å ha det rent og pent rundt seg!!?? Er ikke det bare deeeeeeeilig når huset er ryddet og rent, og du har hjemmelaget mat i gryten, masse av tid til å leke med ungene når di kommer hjem ifra barnehagen, og en fornøyd mann som kommer hjem etter en mest sannsynlig kjempetravel dag??? Ja, kall meg gjerne manisk, (jeg tror jeg er det….), men hva er vel galt med manisk?? Mansike og ryddige foreldre=ryddige unger!! KANSKJE – kanskje ikke – men vi koser oss – og her i huset er det ikke «DU også må ta del av permisjonen!!!» Neihhhh – er du gal – jeg skal ha permisjonen selv!!! Jeg er FOR å beholde kjønnsrollene i samfunnet!! La menn være menn, og kvinner være kvinner!!!
Først og fremst tror jeg debatten i kjølvannet av dette er viktig. Jeg mener det skal være lov å være hjemme dersom man VIL og KAN uten å stå til rette for alle andre eller gjøres ansvarlig for at likestillingen ikke er fullstendig i dette landet eller verden forøvrig.
Selv jobber jeg 100%. Mine 2 barn har likevel en hverdag uten særlig stress. Huset er ryddig og maten er hjemmelaget. Det handler om prioriteringer, og å legge listen på rett nivå for seg og sin familie. Vi er gode noen ting i vår familie og ganske dårlige på andre ting. Sånn er det sikker med denne familien også. Du ser det vel bare ikke i bloggen, men hva gjør det?
Hverdagen er ikke perfekt. For noen. Vi gjør vårt beste med de forutsetningene vi har. At denne bloggen tegner et «perfekt» bilde er kanskje provoserende for noen. Ikke skjønner jeg hvorfor. Selv må jeg innrømme at jeg bare synes den er vveldig kjedelig. Fine bilder, men ikke noe innhold. Kun ganske intetsigende kommentarer med mange punktum foran og bak. Det blir litt som et fotoalbum; man setter inn de fineste bildene og en kort kommentar for å samle gode minner. De dårlige dagene og problemer man måtte ha havner jo ikke i albumet.
Skjønner Dere ikke hva dette handler om eller? Dette er en kvinne som fokuserer på det flotte i hverdagen. Hun velger og skrive om dette, og håper vel og spre litt lykke ut i den store verden. Det er ikke mer komplisert en det.
hvis alle kunne tenke litt positivt, kanskje se seg selv i speilet om morgenen og si: I dag blir det en fantastisk dag, da hadde verden blitt et bedre sted.
Jeg støtter familien Kaland, det er flott at noen er positive.
Hei, har fulgt med på bloggen din en stund. Synes det er flott at du prioriterer som du gjør og hadde gjort det samme selv hvis jeg hadde hatt mulighet til det. Tiden med barna er så verdifull og de vokser altfor fort så nyt hver dag. Synes forresten også du har et vakkert hjem 🙂 Ha en flott dag.
Jeg har sett litt til deg gjennom media, og fått med meg litt av diskusjonen som har fulgt i kjølvannet av dette. Jeg gikk derfor hit til bloggen for å bli litt nærmere kjent med deg.
Først: En flott blogg med fine bilder, og små lette kommenarer.
Så: Jeg slutter aldri å forbause meg over hva mennesker mener de kan tillate seg å gi utrykk for når det gjelder andres valg. Selv om man selv nødvendigvis ikke ville tatt de samme valg som dere har gjort må man jo ikke nødvendigvis kritisere.
Hva skjedde med respekten for den andre, dens liv og valg? Med empati, toleranse og det å glede seg på andres vegne?
Det fins mange måter å leve et godt og lykkelig liv på. Det som er rett for den ene blir kanskje feil for den andre, men så lenge man har det bra selv burde det jo ikke være noe å kritisere, og stille seg til doms for?
Jeg kjenner faktisk at jeg blir litt lei meg av denne måten å forholde seg til andres liv og andres valg på.
Uansett, kos deg med hus, jobb, familie og det som dette fører med seg.
Hei du. Jeg tok et år ekstra permisjon for å være med sønnen min, jobbet deretter deltid i 6mnd. Da hadde vi ikke råd til mer:) er misunnelig på dere som har mulighet, men unner dere og barna deres det av hele mitt hjerte!!! Hos oss var det slik at far syntes han fikk nok med 6 ukers perm med barnet. Ikke fordi han ikke er glad i sønnen sin men fordi han liker å gå på jobben om dagen og bruke kvelden og helgene med familien. Vi snakker om valgfrihet, og mannen må vel også få velge selv!! Når det gjelder meg selv ville jeg ikke gi så mye som 1 ekstra uke av min perm til far, fordi jeg ELSKET dagene hjemme og savnet overhodet ikke jobben. Dersom min mann følte det på samme måte hadde vi selvsagt delt permisjonen. Det skal liksom ikke lov for en mann å si at han heller vil jobbe enn å være hjemme med barna hele dagen. Ps. Jeg er også misunnelig på et prikkfritt hjem, rene barn og sunne middager. Likevel antar jeg at det ikke alltid er som på bildene. Jeg har en interiørblogg og legger aldri ut bilder fra huset når det ser ut som et h****** 🙂
Jeg må først av alt si at jeg til fulle respekterer valget HC og hennes familie har tatt, det er selvsagt deres, og BARE deres valg.
Men jeg må jo undres, hadde de tatt det samme valget om familien til sammen hadde hatt en årslønn på gjennomsnittlige 500.000 til sammen, og måtte forsake reiser, dyre klær, dyrt hus, interiør osv?
Og hadde det ikke vært mer interessant om media trakk fram en slik familie som sitt eksempel på kvinnedagen, framfor en som er langt over gjennomsnittet priviligert? (Men dette er selvsagt ikke noe HC kan klandres for!)
Jeg støtter det valget du tar 100%. Jeg er også 100% for likestilling, men det er vel kanskje noen naturlige forskjeller mellom menn og kvinner også. Kan vi ikke få ha noen naturlige forskjeller selv om vi ønsker å bli behandlet likt når vi først er ute i arbeid?
Sannheten er nok at svært få kan leve på denne måten, både for samfunnet og egen økonomi, men er vi laget for å stresse fra morgen til kveld? Jeg tror ikke det.
Selv er jeg ung, men i full jobb med mye ansvar, og synes ikke jeg rekker så veldig mye annet når jeg kommer hjem enn det som er helt nødvendig. Skjønner godt at man ønsker mer tid hjemme når man har barn.
Det undrer meg at mye av kritikken går på klærne til barna, og det flotte hjemmet…Det er jo ikke det debatten dreier seg om, for hvis dere ser en familie på gaten, hvor både store og små går i merkeklær, og mor og far begge jobber som advokater el., tenker en da at det er jo naturlig at de går i merkeklær??? Dette går jo på prioritering av sine penger, og hvor mye man har, ikke om man går hjemme eller ikke.. Debatten blir helt feil når man henger seg opp i sånne ting, når det som egentlig diskuteres er hvorvidt man som kvinne skal velge å gå hjemme..Jeg er for hundre prosent likestilling i arbeidslivet, men i hjemmet må familien få lov til å velge hvordan alt skal fordeles, jeg heier på dentinista, som er et klart forbilde på mine meninger; la oss få være hjemmearbeidende i perioder i livet hvis vi ønsker det, og jeg har tatt samme valg! Jeg har en mann som elsker å være pappa, men som jobber mye, og stortrives med det, tror faktisk ekteskapet vårt hadde stått i fare hvis han skulle gå hjemme hver dag med tissebleier, grøtskåler, klesvask og trilleturer i parken:0) Han vil gjøre alt dette, men i tillegg til jobb! Jeg ønsker å gå hjemme, og stortrives med det! Men i debattens hete må vi ikke glemme at det er ikke vi kvinner som burde vært «fiender», det er tross alt regjeringen som lager lover og regler, som gjør at mange familier ikke har en valgmulighet!!!
Hei og hopp! Jeg synes du er tøff som er med på disse innslagene på tv jeg 🙂 Bare husk at mange næres av misunnelse etc. Hold på ditt og din fine stil her. 🙂 Hilsen Mette
Har fulgt meg litt på debatten som pågår nå, og jeg må si jeg støtter valget ditt. Om jeg får muligheten tar jeg gjerne tid av fra karrieren for å være sammen med barnet mitt som kommer nå i august, mer enn bare det første året. Stå på, forsetter å følge bloggen din!!! Måtte tilogmed lage mitt eget innlegg på bloggen min om temaet da jeg har mange rundt meg som maser om en karriere jeg ikke vet om jeg har så lyst på…
Klem fra Pia (med lykke i magen).
Søren dette gikk jeg glipp av …!
Men du så flott ut vennen – som alltid … ♥
Stor klem
♥
Først av alt en kjempe fin blogg 🙂
Godt og se at noen andre også har tatt det valget jeg også skal ta til sommeren da jeg blir mor for første gang.
Jeg har snakket med folk ang om hvem av oss som skal jobbe?Skal begge jobbe?Vil vi ha et liv hvor det er fult stress vær morgen for og få barna på skole og i barnehage?Også jobbe en 8-9 timers arbeids dag,også lite til med barna på kveldene.
Nei!!Jeg vil at barna mine skal huske at mamma hun var hjemme hun,vi hadde en kjempe fin barndom.
Barna vokser fort og jeg vil ikke gå glipp av noen ting.
Er helt enig med dine valg og det er et slikt valg vi kommer til og gjøre også 🙂
Skal fortsette og lese bloggen din:)
Tannlege? Hadde ikke foreldrene dine råd til å fikse tennene dine?
hmmm…forstår ikke at man i 2010 må være nødt til å fosvare at man ønsker å prioritere familien, når økonomien faktisk tilsier at dette har man mulighet til å gjøre..
Janteloven har nok fortsatt sine trofaste tilhengere i Kongeriket.
Bloggen er bra den, noe man desverre ikke kan si om alle som leser og kommenterer den.
Ikke glem at vanlig folkeskikk også gjelder på Verdens Veven..
Det blir helt feil å påstå at folk ikke vil være mest mulig med barna sine. Noen vil sikkert arbeide, men mest av alt må mange arbeide. «jeg vil ikke være borte fra barna mine 9 timer om dagen» Neivel, ikke jeg heller, men jeg må det. Kanskje diskusjonen heller burde dreie seg om de store klasseforskjellene her i landet?
Jeg har og valgt å være hjemme med barna våre mens de er små…vi har tre tette i småbarnsalder og vi er så heldige at mannen tjener så godt at jeg kan være hjemme. MEN…jeg bruker ikke all ledig tid hjemme på interiør, sushi besøk, kafe og hjemmebakst. Tror det er dette mange her inne reagerer på…det virker veldig perfekt og flott alt…nydelig hus, alltid ryddig, unger i bare Burberry klær og annet dyrt, masse reiser, perfekte hverdager og kafe hver lørdag. Vi gikk på Peppes med ungene i helga og det kostet oss 800,-. Dette er jammen ikke noe vi kanm velge hver uke…iallefall ikke med en av oss hjemme.
Det har inggenting med mesunnelse å gjøre at vi kritiserer, vi synes bare prioriteringen kafe, shopping og kaffe latte ikke har så mye med barndom å gjøre. Jeg kommer selv fra en familie der far jobbet og gjorde karriere, og mor var hjemme. Vi hadde nok penger å bruke på akkurat det vi ville. Opplevelsene fra min barndom står i kø…. Men skal jeg ærlig innrømma er det ikke London turene jeg husker best, men sommerferiene på hytten. Late dager med fisking, sol, liv og sjø er for meg de beste minnene jeg har. Ja jeg var også på shopping i verdens største leketøys butikk, og selvfølgelig var dette en opplevelse, men hvilke verdier gir dette barna?? Jeg er takknemlig og glad for at jeg er vokst opp slik jeg har gjort. Vi aldri har hatt noe særlig behov for status, og heller aldri hatt behov for å skrøyde over det vi har gjort (for det er jo det du gjør) men vi har hatt det veldig godt og jeg er sjeleglad for at foreldrene mine har gitt meg de verdiene jeg sitter igjen med i dag. Det er ikke alle som er like heldige som oss, tenk lit på dette når du skriver og uttaler deg!
Fin blogg du har. Men får ein følelse av å være tilbake på 50-tallet når eg leser bloggen din. Synes det er flott at du kan gjøre det du liker, men tror din hverdag er langt fra de fleste andre på din alder og i din situasjon sin hverdag…En blogg gir jo kun et bilde av det bloggeren vil vise, og det blir jo selvsagt «det beste». Håper for deg og din familie sin del at hus og klær ikke er like striglet alltid;)
Na har jeg vaert inne pa NRK2's sider og sett innlegget (du gjorde en kjempefin jobb!). Sett «utenfra» (bor jo i utlandet) sa synes jeg debatten er litt underlig og veldig svart/hvit. Jeg bor na i et land som langt i fra er sa likestilt som Norge. Det var en av de tingene som var den storste utfordringen for meg da vi flyttet hit, ikke pa privatplanet, men mere pa samfunnsplanet.
Det er fantastisk at Norge er et sa likestilt land og vi kan takke de som har statt pa. Resultatet er jo at de (som har rad til det) KAN velge om de vil vaere hjemme med barna. Det er ingen selvfolge eller naturlig forventning at de MA hverken det ene eller det andre, men VALGET er der om okonomien tillater det. DET er jo den store gevinsten nar det gjelder likestillingen. Kvinner KAN jobbe om de vil fordi barnepassordninger er der, men de kan ogsa velge a vaere hjemme om familien onsker det. Kvinnefrigjoringen har gitt oss VALGmulighetene. Det blir da helt feil a kritsere folk for de valgene de har tatt. Det er mange ting som vurderes nar familien velger sin modell.
Jeg elsker a vaere mamma, har behov for min egen del a jobbe, men vi har alltid satt var sonns behov i forersetet nar vi har VALGT var modell.
Ha en fin dag!
Jeg lurer veldig på hvorfor det alltid er mor som er hjemme, hvorfor ikke dele mer på det? Jobbe 60-80% hver f.eks.? Vil tro at far og barn har vel så mye glede av samværet. Og hvorfor ha barna i barnehage de dagene man er hjemme?
Har selv jobbet 50% et par år etter at mini begynte i barnehage, men da hadde mini også bare 50% plass. Skal love deg at det verken var tid (eller råd…) til hjemmebakte knekkebrød, stylet hus, mm da 😉 Prioriterte å være sammen med mini, noe som betydde tur i skogen, ut på lekeplassen sammen med andre barn, osv.
Virker som om mange gjerne vil jobbe mindre for å få tid til seg selv og sine interesser for interiør osv, ikke nødvendigvis barna.
Er helt enig med Mette. Jeg jobber også redusert for å få tid med barna, men jeg har også en mann som jobber fire uker på og fire uker av. kunne være utrolig slitsomt da barna var mindre, men nå er det bare kos. Vi prioriterer hverandre og fritid og bruker mye penger på ferie. Går nok ikke like mye på kafe som Dentinista og barna mine er ikke like velkledde og huset mitt er ikke like ryddig og pent, men jeg skjønner godt at hun vil ha det sånn og jeg tror hun storkoser seg med livet sitt. Må legge til at hadde jeg hatt roligere barn hadde jeg nok gått oftere på kafe jeg også:)
You go girl! Hehe…
Link: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/617698
Har fulgt litt med i debatten om hjemmeværende kvinner og har forstått at du har fått mye kritikk for det glansbilde du lager i bloggen. Må selv innrømme at jeg lo litt da jeg første gang så deg i Puls her tidligere. Men så har jeg fulgt med litt mer og nå funnet bloggen din. Synes den er veldig fin jeg og den tiltaler meg for du er kort og konsis. Synes du legger ut passe med info og klart det er de hyggelige stundene som får plass. For min del er jeg ikke intr i lese om andres grinete unger eller krangler med mannen i en blogg 🙂 Regner jo med at det er litt sånn hjemme hos dere også 🙂
Og så har jeg tenkt en del på at du har det så pent og ryddig og har kommet fram til at du helt sikkert er et strukturert menneske som alltid legger tingene på plass med en gang, alt har sin plass etc. Dermed slipper du å bruke masse tid på å rydde tipper jeg. Jeg er ikke sånn og dermed har vi det rotete hele tiden 🙂
Når det gjelder å være hjemme, ikke hjemme så må alle få velge det som er riktig for dem. Jeg kunne ha mulighet til å være mer hjemme når jeg starter i jobb igjen etter permisjon, men for meg er også jobben viktig vedsiden av barna. Jeg merker at min verden blir veldig snever når jeg går hjemme og slik vil jeg ikke ha det. Vi er en familie som ikke finner på de helt store tingene med ungene ennå siden de er ganske små. Når vi er sammen er vi som oftest hjemme og koser oss. Vi går turer i nærområdet eller er utenfor huset og leker. Dette fører til lite stress. En gang i blant går vi på kafe, besøker en gård etc, men eldste på 2 1/2 synes det er like spennende å gå på nærbutikken å plukke litt godt eller å kjøpe en bolle. Sånn har vi valgt å ha det og hvordan andre vil ha det er egentlig likegyldig. Men det er gøy å finne inspirasjon på blgger og så får man heller være litt kritisk og sile ut det som ikke passer.
Lykke til videre og så titter jeg nok innom nå og da, om ikke annet for å snappe opp noen matoppskrifter 🙂
jeg vet det ligger mye arbeid bak et så nydelig hjem. Tipper det er noen timer om dagen med oppbrettede ermer og støvkosten parat : ) Men det er ikke så gøy å lese om det på bloggen.
Hei. Har fulgt debatten og også sett Puls-programmet fra i høst, og er generelt interessert i temaet om likestilling og karriærevalg i kombinasjon med familieliv. Jeg både skjønner og ikke skjønner de som kritiserer deg. For det første synes jeg vi alle skal respektere ditt og din families valg og ikke synse så mye om hva du gjør og ikke gjør. Kanskje dette er prisen man må betale for å blogge om et liv som synes perfekt? Jeg blir gal over Janteloven i Norge som viser at man ikke kan slå seg på brystet og være fornøyd med seg selv uten at man skal bli slått i bakken av sin neste. Jeg er selv karriærekvinne i lederstilling som jobber langt mer per uke enn det jeg burde, men jeg er også en god mor! Jeg har satset på tilstedeværelse for mine barn fremfor å bruke tiden på et perfekt hjem. Men jeg liker jo heller ikke rot og støv (!), så for å kjøpe meg tid, har jeg vaskehjelp – noe som også fører til at vi holder huset mer ryddig jevnt og jeg har en mann som deler 50/50 på ansvaret for hus og hjem fordi han har fått slippe til fra dag 1. Karriærevalget mitt har jeg gjort utfra observasjoner fra min mor som i sin tid ofret alt for oss barna, uten at det gav oss en nærhet til henne personlig og som nå i en alder av 75 forventer mer payback-time fra oss som vi ikke klarer å gi henne. Hun valgte oss fremfor karriære og venner, og det er en stor byrde å legge på sine barns fremtid som jeg ikke ønsker å legge på mine. Jeg sier overhodet ikke at det vil bli sånn for deg, men jeg tror det viktigste er at vi tar bevisste balg. At vi tar de valgene som er riktigst for oss selv og at vi velger ut fra det som føles riktig for oss selv og vår situasjon. På mange måter synes jeg du blir litt urettferdig behandlet av alle oss andre. I Puls-innslaget får du jo frem at det er atmosfæren du synes er viktig, og ikke staffasjen rundt. Der synes jeg du har veldig rett, og det er noe som kommer litt i skyggen av debatten nå. Stå på! Husk at livet må leves nå og ikke bare på vent for fremtiden! 🙂
Hei!
Synes du må fortsette og gjøre det som gjør deg og din familie lykkelige!!
Negativ omtale om andre skyldes ofte misunnelse… Synd at enkelte ikke bare kan unne andre den enkle ting i livet som å være lykkelig:-)
Kjære Dentinista. Nå synes jeg veldig synd på deg,for du får mye urettferdig kritikk synes jeg. Jeg har gjordt de samme valgene som deg. Jobbet lite for å være hjemme med barna.Jeg har også fått høre det med at da kan barna føle det som en byrde senere i livet.Jeg har sagt til dem at det har vært mitt valg.Jeg har valgt ut fra min samvittighet!Mor hadde lyst til å være hjemme, far ville drive eget firma, så begge var fornøyde med valget!! Vi har også vært mye ute på kafe og restaurant med våre barn helt fra de var bitte små. Merkeklær og dyre flotte reiser har vi hatt til fjerne himmelstrøk… Våre barn er voksne nå,og de setter utrolig stor pris på alt vi har kunne «gitt» dem av opplevelser+++ De snakker også om stranda og bondegården i nabolaget, men OGSÅ om alle de fantasiske plassene de har vært på. Våre barn har ikke tatt «skade» av noe av dette, og som voksne klarer de helt fint å leve sine liv etter en enklere lommebok. De er like kjekke de som alle andre barn… Jeg er også langt over gjennomsnittet int. i interiør. Det er MIN hobby. Ikke noe galt med hobbyer vel:) Vi har alltid hatt opent hus for barnas venner.Så ikke noe galt med flotte hjem 🙂 Det som er viktig er å lære barna sine og bli god personer med god moral og repekt for Alle mennesker. Jeg kjenner ikke deg,men «ser» at du er et ekte og godt menneske som ivaretar barna dine på en flott måte. Stå på og fortsett som du gjør. Man skal alltid handle ut fra det som er rett for sitt hjerte og ikke la seg lede av andre. Ønsker deg lykke til med ditt deilige liv!!!
Støtter de positive innleggene her fullt ut. Husk at vi er mange som blir inspirert og gleder oss til å lese bloggen din hver dag!!! Stå på 🙂
Her syns jeg det var mye urettferdig kritikk. For det første: det er noen forurettede der ute som synes å mene at siden de ikke har økonomi til å ta disse valgene, så burde heller ikke Dentinista og familien kunne gjøre det. Vel, nå er det faktisk slik at såvidt jeg vet har både hun og mannen tatt lange, harde utdannelser for å komme dit de er i dag. Skulle de da ha dårlig samvittighet for pengene de tjener i dag og den friheten det gir dem til å velge? Det syns jeg faktisk er veldig urimelig å kreve. Dessuten, hva med å unne folk det de har arbeidet og stått på for i livet? Hva med å vise litt raushet og tåle at noen har litt mer enn deg selv. Ulikheter vil det alltid være, selv om det tryggeste sikkert var om alle var helt like og ingen hadde mer enn andre. For å sitere en kjent norsk idrettsmann: her i Norge har vi vunnet i Lotto alle mann, hvis man ser det i et litt større perspektiv. De aller fleste av oss har uendelig mange muligheter til å forme sitt eget liv – så slutt og klag og kritisere dem som har grepet muligheten! Jeg skjønner godt at det kan utløse såre følelser hos folk, men det er da virkelig ikke hennes feil!
En annen ting som jeg syns blir urettferdig er når dere anklager henne for å bare gå på café og shopping. Til dét er det bare å si at jeg har da sett bilder og poster både fra fisketurer, skiturer, sykkelturer og turer til svømmehall, lekeplasser osv osv. Det ene utelukker ikke det andre er det noe som heter! Uansett virker det som hun er veldig bevisst på at alle aktiviteter tar utgangspunkt i barnas ønsker og behov.
For det tredje: interiør er for mange mennesker en interesse og en hobby. Og dette bør man vel få lov til å ha selv om man har barn? Det er ikke dermed sagt at all tid går med på å pynte hjemme, slik det virker som mange har bestemt seg for å tro.
Lykke til med bloggingen videre Dentinista, du er tøff som tør å stå i debatten! 😉
Tusen takk,
snille deg! Nå ble jeg litt rørt!
Og tuuusen takk til alle nydelige dere
der ute, som viser varme og medmenneskelighet
og klarer å lese litt mellom linjene!!!
Jeg setter stor pris på
kommentarene deres!!
Mvh HC
Dette var veldig kloke ord!
Man trenger faktisk ikke å stå til rette for andre, når det gjelder hvordan man velger å bruke pengene sine som man atpåtil har tjent selv!
En annen ting er at jeg kan ikke se at Dentinista har spurt om en debatt, så jeg synes det er temmelig ufint og ganske så frekt å komme med all denne kritikken som handler om hennes valg! og atpåtil på hennes blogg! Det synes jeg man skal hold seg for god til!!!
Fortsett å skrive om livet ditt Dentinista! Det er mange som er glad i bloggen din og koser seg på dine vegne. Stooor klem til deg 🙂
Hei søte du!
Som mange andre her inne, syns også jeg at du får ufortjent kritikk av mange, som blant annet kritiserer deg for å bruke tiden på «shopping og champagne!». De har tydeligvis ikke hørt etter i dine intervjuer på tv og i magasin, og kun sett et ryddig og fint hjem og tenkt sitt. Det du stadig prøver å få fram (tror jeg) er at dere har bestemt at du jobber redusert for å få tid til barna. Men, de vil ikke høre etter. Har sporadisk fulgt bloggen din etter Puls-innslaget, og syns den er fin, og har kikket litt tilbake i arkivene, og dere gjør jo alt sammen med barna! Hytteturer, fisketurer, fjellturer og nå sist Londonturen, som også så ut som ble brukt på desse søte ungene, tivoli og dinosaurmuseum osv. Tror mange som kritiserer ikke nødvendigvis er misunnelige, men har dårlig samvittighet overfor egne barn fordi de må vere i barnehagen 9 timer daglig, 5 dager i uken, fra de er 9-10 måneder.
Har selv valgt å jobbe 50% nå mens datteren vår er liten, hun er nå 11 måneder. Denne tiden er kostbar og går veldig fort. Ingen av oss har topplønner, og vi skal bygge bolig snart, så i utgangspunktet har vi «ikke råd» til det, men vi tar oss råd til det. Vi velger bort tidsklemma, og det kan veldig, veldig mange flere gjøre, enn som påstår det.
Og angåande det med «klasseskiller»: For det første MÅ det vere et visst klasseskille i landet og verden forøvrig for at den skal gå rundt. De som mener vi har et stort skille i Norge, kan ta seg et par år i f.eks Russland. For det andre, om du som kritiserer synes at du skulle hatt høy lønn og mye penger; jobb for dem! Alle kan ikke ha private praksiser, men vil du ha det, så må du jobbe for det, og gidder du ikke jobbe for det, får du ha det så bra.
En annen ting, HC, er at jeg har aldri hørt deg kritisere andre sine valg, og det er bra! Så, hvorfor få så mye kritikk tilbake???
Stor klem fra meg 🙂
Hei Hanne Christin ;
Jeg gidder ikke å bruke tid på å lese sure kommentarer (jeg innser likevel at noen kan føle på en aldri så liten misunnelse og skulle ønske at økonomien i sin egen husholdning kunne muliggjøre mye av familiehygge, innkjøp, reiser og alt det der du viser frem) – jeg følger deg og er en IVRIG «bruker» av alle dine superfine oppskrifter ! Jeg håper du fortsetter med å blogge oppskriftene dine – de setter jeg stor pris på og copy/past'er ofte 🙂 Jeg får mye skryt av det jeg har laget (som «stammer» fra deg), og du har derfor mange fler enn meg som følger dine oppskrifter med glede 🙂 Vennlig hilsen Malin
Støtter deg fullt ut. Har selv vært hjemme med barn i 10 år med litt hjemmekontor.
Godt at familien blir tatt på alvor igjen.
Merkelig at alle kritiske kommentarer automatisk blir stemplet som misunnelse eller Jantelov. En må jo kunne stille spørsmål om det er nødvenig å ta bilder av guttungen med Armani/Dolce Gabbana/Burberry klær, gutten er fin nok i seg selv han,men selvfølgelig, jeg er jo misunnelig…
Kjære Hanne Christin.
Når nokon stikk seg fram slik som du gjer, er det alltid nokre menneske som vil kritisere. Anten det er på grunn av misunning, dårlig samvit eller berre for å hevde seg sjølv og sine verdiar.
Du er tøff som vågar å stå fram med bilde og fullt navn, mens dei som kritiserar deg og dine valg gjøymer seg bak ein anonym-profil.
Hugs at 99 % av dei som er innom her på bloggen stikk innom for å bli inspirert, og ynsker dykk alt godt.
Helsing frå ein fast lesar.
Du er virkelig tøff Hanne Christin! Syns det var veldig fint det du sa i intervjuet på Puls. Hilsen Maria
Aktuelt altså:)
Hei hei!
Akkurat nå satt jeg og tenkte på om du kanskje var sliten etter alt mediakjør og oppmerksomhet…kan tenke meg det må være både spennende, nervepirrende og litt skummelt. Du blottlegger deg for innsyn, noe som er modig gjort. Det er ditt valg å vise oss det du vil, og som noen her nevner vil jeg anta også ditt liv inneholder litt snørr, tårer og skittentøy. Men hvorfor vise dette? 🙂
Likevel, jeg vil likevel påstå at «kritikken» må få lov til å frabe seg å tilhøre misunnelse eller Jantelov. Det å se annerledes på dette temaet, må ikke forstås som utelukkende misunnelse.
Det at du ettertrykkelig understreker at dette er noe du har VALGT, er noe du kan gjøre fordi din totale livssituasjon tillater dette. Det er det ikke alle som har til felles med deg. Av ulike grunner. Mange vil garantert gjort det samme om de kunne.
Jeg skulle kanskje ønske at du innimellom viste litt forståelse for dette, og tilkjennega takknemlighet for at du er heldig som kan dette. Det tror jeg ville dempet endel av kritikken som kommer.
Støtter også dere som tar opp dette med nettikette, hvorfor skrive sårende ting..det er ok å være uenig på en konstruktiv måte. Jeg syns det står respekt av å stille seg for hogg som du gjør, med at du byr på deg selv, hjem og barn til alles innsyn.
Lykke til videre, du har mange følgere..av ulike grunner vil jeg tro.
Hilsen en som forstår deg, unner deg livet du har valgt..men ikke er like lucky selv..hehe..men er lykkelig lell, jeg!
Hanne Christin siar da vitterlig at hun føler seg priviligert som har mulighet til å velge slik hun har gjort. Dette kommer helt klart frem i innslaget på NRK Puls.
Det ser for meg ut som om svært mange leser dagens blogginnlegg og konkluderer med at alle dager er som denne. Går en derimot litt dypere, ser man jo flere sider ved hennes hverdag.
Man bør da sette seg inn i en situasjon før man bedømmer eller kritiserer…
..altså, du som skriver «da kan man bare ha det så bra om man ikke gidder jobbe for å få seg en privat praksis» (fritt sitert),- for noe vissvass!!!
Tror du det er så enkelt???
At man til de grader er sin egen lykkes smed og kan styre hvilken «klasse» og dermed hvilket liv man har???
Jeg er født og oppdratt av enslig syk mor, har vært alene med mine to sønner etter at jeg mistet mannen min i en arbeidsulykke. Tror du ikke jeg ville tillhørt en «klasse» som ga meg økonomisk frihet og romslighet??? Tror du jeg og andre som ikke drar inn en mill i året, er late, dumme og mindre verdt? Jeg blir så provosert av et så blasert og snevert menneske- og verdisyn!
Jeg er geolog selv, har en gos og solid jobb, men ikke mulighet til å gå hjemme om jeg aldri så mye ville. Misunnelig??? Overhodet ikke.
Spar meg bare for lettvinte «sette i bås» uttalelser om hvordan «folk flest» har det.
Dentinista har sitt liv, sine muligheter, sine valg…vi har alle hver vår unlike tilværelse av ulike grunner vi ikke selv er herre over.
Så det.
Heisann!
Jeg digger bloggen din 🙂 Estetisk nytelse og inspirasjon hver dag… Stå på!
Ina
Fantastisk bra innslag der Dentinista!! Mannen er heeeeelt enig!!! Jeg skjønner ikke negative innslag rundt dette å ha det rent og pent rundt seg!!?? Er ikke det bare deeeeeeeilig når huset er ryddet og rent, og du har hjemmelaget mat i gryten, masse av tid til å leke med ungene når di kommer hjem ifra barnehagen, og en fornøyd mann som kommer hjem etter en mest sannsynlig kjempetravel dag??? Ja, kall meg gjerne manisk, (jeg tror jeg er det….), men hva er vel galt med manisk?? Mansike og ryddige foreldre=ryddige unger!! KANSKJE – kanskje ikke – men vi koser oss – og her i huset er det ikke «DU også må ta del av permisjonen!!!» Neihhhh – er du gal – jeg skal ha permisjonen selv!!! Jeg er FOR å beholde kjønnsrollene i samfunnet!! La menn være menn, og kvinner være kvinner!!!
Klem Kjersti
Først og fremst tror jeg debatten i kjølvannet av dette er viktig. Jeg mener det skal være lov å være hjemme dersom man VIL og KAN uten å stå til rette for alle andre eller gjøres ansvarlig for at likestillingen ikke er fullstendig i dette landet eller verden forøvrig.
Selv jobber jeg 100%. Mine 2 barn har likevel en hverdag uten særlig stress. Huset er ryddig og maten er hjemmelaget. Det handler om prioriteringer, og å legge listen på rett nivå for seg og sin familie. Vi er gode noen ting i vår familie og ganske dårlige på andre ting. Sånn er det sikker med denne familien også. Du ser det vel bare ikke i bloggen, men hva gjør det?
Hverdagen er ikke perfekt. For noen.
Vi gjør vårt beste med de forutsetningene vi har. At denne bloggen tegner et «perfekt» bilde er kanskje provoserende for noen. Ikke skjønner jeg hvorfor.
Selv må jeg innrømme at jeg bare synes den er vveldig kjedelig. Fine bilder, men ikke noe innhold. Kun ganske intetsigende kommentarer med mange punktum foran og bak. Det blir litt som et fotoalbum; man setter inn de fineste bildene og en kort kommentar for å samle gode minner.
De dårlige dagene og problemer man måtte ha havner jo ikke i albumet.
Skjønner Dere ikke hva dette handler om eller?
Dette er en kvinne som fokuserer på det flotte i hverdagen. Hun velger og skrive om dette, og håper vel og spre litt lykke ut i den store verden. Det er ikke mer komplisert en det.
hvis alle kunne tenke litt positivt, kanskje se seg selv i speilet om morgenen og si: I dag blir det en fantastisk dag, da hadde verden blitt et bedre sted.
Jeg støtter familien Kaland, det er flott at noen er positive.
Stå På HC.
Hei, har fulgt med på bloggen din en stund. Synes det er flott at du prioriterer som du gjør og hadde gjort det samme selv hvis jeg hadde hatt mulighet til det. Tiden med barna er så verdifull og de vokser altfor fort så nyt hver dag. Synes forresten også du har et vakkert hjem 🙂 Ha en flott dag.
Jeg har sett litt til deg gjennom media, og fått med meg litt av diskusjonen som har fulgt i kjølvannet av dette.
Jeg gikk derfor hit til bloggen for å bli litt nærmere kjent med deg.
Først: En flott blogg med fine bilder, og små lette kommenarer.
Så: Jeg slutter aldri å forbause meg over hva mennesker mener de kan tillate seg å gi utrykk for når det gjelder andres valg.
Selv om man selv nødvendigvis ikke ville tatt de samme valg som dere har gjort må man jo ikke nødvendigvis kritisere.
Hva skjedde med respekten for den andre, dens liv og valg? Med empati, toleranse og det å glede seg på andres vegne?
Det fins mange måter å leve et godt og lykkelig liv på. Det som er rett for den ene blir kanskje feil for den andre, men så lenge man har det bra selv burde det jo ikke være noe å kritisere, og stille seg til doms for?
Jeg kjenner faktisk at jeg blir litt lei meg av denne måten å forholde seg til andres liv og andres valg på.
Uansett, kos deg med hus, jobb, familie og det som dette fører med seg.
Ha en fin dag 🙂
………»En må jo kunne stille spørsmål om det er nødvenig å ta bilder av guttungen med Armani/Dolce Gabbana/Burberry klær…..»
….. må en det ?….
Hei du.
Jeg tok et år ekstra permisjon for å være med sønnen min, jobbet deretter deltid i 6mnd. Da hadde vi ikke råd til mer:) er misunnelig på dere som har mulighet, men unner dere og barna deres det av hele mitt hjerte!!! Hos oss var det slik at far syntes han fikk nok med 6 ukers perm med barnet. Ikke fordi han ikke er glad i sønnen sin men fordi han liker å gå på jobben om dagen og bruke kvelden og helgene med familien. Vi snakker om valgfrihet, og mannen må vel også få velge selv!! Når det gjelder meg selv ville jeg ikke gi så mye som 1 ekstra uke av min perm til far, fordi jeg ELSKET dagene hjemme og savnet overhodet ikke jobben. Dersom min mann følte det på samme måte hadde vi selvsagt delt permisjonen. Det skal liksom ikke lov for en mann å si at han heller vil jobbe enn å være hjemme med barna hele dagen.
Ps. Jeg er også misunnelig på et prikkfritt hjem, rene barn og sunne middager. Likevel antar jeg at det ikke alltid er som på bildene. Jeg har en interiørblogg og legger aldri ut bilder fra huset når det ser ut som et h****** 🙂
Jeg må først av alt si at jeg til fulle respekterer valget HC og hennes familie har tatt, det er selvsagt deres, og BARE deres valg.
Men jeg må jo undres, hadde de tatt det samme valget om familien til sammen hadde hatt en årslønn på gjennomsnittlige 500.000 til sammen, og måtte forsake reiser, dyre klær, dyrt hus, interiør osv?
Og hadde det ikke vært mer interessant om media trakk fram en slik familie som sitt eksempel på kvinnedagen, framfor en som er langt over gjennomsnittet priviligert? (Men dette er selvsagt ikke noe HC kan klandres for!)
Ha en flott kveld!
Jeg støtter det valget du tar 100%. Jeg er også 100% for likestilling, men det er vel kanskje noen naturlige forskjeller mellom menn og kvinner også. Kan vi ikke få ha noen naturlige forskjeller selv om vi ønsker å bli behandlet likt når vi først er ute i arbeid?
Sannheten er nok at svært få kan leve på denne måten, både for samfunnet og egen økonomi, men er vi laget for å stresse fra morgen til kveld? Jeg tror ikke det.
Selv er jeg ung, men i full jobb med mye ansvar, og synes ikke jeg rekker så veldig mye annet når jeg kommer hjem enn det som er helt nødvendig. Skjønner godt at man ønsker mer tid hjemme når man har barn.
Det undrer meg at mye av kritikken går på klærne til barna, og det flotte hjemmet…Det er jo ikke det debatten dreier seg om, for hvis dere ser en familie på gaten, hvor både store og små går i merkeklær, og mor og far begge jobber som advokater el., tenker en da at det er jo naturlig at de går i merkeklær??? Dette går jo på prioritering av sine penger, og hvor mye man har, ikke om man går hjemme eller ikke.. Debatten blir helt feil når man henger seg opp i sånne ting, når det som egentlig diskuteres er hvorvidt man som kvinne skal velge å gå hjemme..Jeg er for hundre prosent likestilling i arbeidslivet, men i hjemmet må familien få lov til å velge hvordan alt skal fordeles, jeg heier på dentinista, som er et klart forbilde på mine meninger; la oss få være hjemmearbeidende i perioder i livet hvis vi ønsker det, og jeg har tatt samme valg! Jeg har en mann som elsker å være pappa, men som jobber mye, og stortrives med det, tror faktisk ekteskapet vårt hadde stått i fare hvis han skulle gå hjemme hver dag med tissebleier, grøtskåler, klesvask og trilleturer i parken:0) Han vil gjøre alt dette, men i tillegg til jobb! Jeg ønsker å gå hjemme, og stortrives med det!
Men i debattens hete må vi ikke glemme at det er ikke vi kvinner som burde vært «fiender», det er tross alt regjeringen som lager lover og regler, som gjør at mange familier ikke har en valgmulighet!!!
Hei og hopp! Jeg synes du er tøff som er med på disse innslagene på tv jeg 🙂
Bare husk at mange næres av misunnelse etc. Hold på ditt og din fine stil her. 🙂 Hilsen Mette